Miljøvennlig, men umulig i dag

Da Statens vegvesen overleverte konseptvalgutredningen (KVU) for ny kryssing av Oslofjorden til Samferdselsdepartementet i fjor, anbefaler de at en ny, fast veiforbindelse mellom Moss og Horten ikke kan inneholde en jernbaneløsning.

Her får du vite hvorfor.

Krever 56 km med tunnel

I utredningen står det beskrevet at landskapet, særlig den dype fjorden, er med på å sette svært høye krav til konstruksjonen av en bru eller tunnel. En bru med vei og jernbane sør for Hurum vurderes som svært usikkert både når det gjelder teknisk gjennomførbarhet og kostnader.

Når det gjelder tunnel, settes det blant krav til hvor mye et jernbanespor kan helle.

- Ved en fjorddybde på 300 meter, krav til overdekning på 50 meter og maksimal stigning for jernbane på 12,5 promille, kreves en tunnel på 56 kilometer for å klare stigningen, står det beskrevet i rapporten.

For å sette dette i et litt annet perspektiv: En slik tunnel ville gått rett fra Moss til Oslo sentrum, hvis den hadde blitt plassert nordover i stedet.

Helt i grenseland

Anders Jordbakke, Statens vegvesens prosjektleder i arbeidet med KVU-en, forklarer at dersom man skulle ha bygget jernbanespor i kombinasjon med en kryssing mellom Moss og Horten, måtte de i så fall ha gått via en bru.

- Med så store bruspenn er det svært stor usikkerhet rundt gjennomførbarhet og kostnader. Det er helt i grenseland av det som er teknologisk mulig, sier han.

Han peker blant annet på at jernbanespor setter et helt annet krav til bruens stivhet.

Tor Nicolaisen, som har jobbet med KVU-en på vegne av Jernbaneverket, forklarer at en bru med jernbane også vil føre til større potensielle arealkonflikter.

- Å sprenge på plass en jernbane for å lande sporene fra brua kan få ganske store konsekvenser for bykjernen, sier han.

Som Moss Dagblad allerede har skrevet er en bruløsning i utgangspunktet dobbelt så dyrt som tunnel.

Aldri før blitt bygget

Et annet konsept som har blitt vurdert er en såkalt flytetunnel eller rørbru. I et slikt scenario trenger man ikke å bygge tunnelen dypt under sjøen, noe som gjør at stigningsgraden ikke blir like stor. Dette har ifølge Jordbakke blitt vurdert som en mulighet.

- Stigningsutfordringene er da løst, men teknologenes vurdering er fortsatt at jernbane krever så stive konstruksjoner at rørbru med jernbane er vurdert som lite aktuelt, sier han.

Når det gjelder rørbru er det generelt også knyttet mye usikkerhet rundt denne teknologien.

- Rørbru har vært utredet en del, men det har aldri vært bygget en. Det er svært usikkert, ettersom det er uprøvd, forklarer prosjektlederen.

Hurum-tog mest reelt

Jordbakke har forståelse for at mange gjerne skulle ønske at tog var med i framtidsløsningen.

- Det vi har sett mest detaljert på er en kryssing av sørspissen av Hurum-landet. Ut ifra våre beregninger av samfunnsøkonomi er prosjektet med jernbane dessverre for dårlig. Med arealbruken vi har lagt til grunn i 2030 ville det ikke vært riktig å bruke samfunnets ressurser på dette.

- Ville det vært mulig å skape en fast veiforbindelse mellom Moss og Horten, og samtidig bygge en ny togforbindelse lenger nord, eller er det snakk om enten eller?

- Begge er to store investeringer. I denne sammenheng bør vi ikke overdrive kostnadsbesparelsen ved å bygge felles kryssing for jernbane og vei, svarer Jordbakke.

Venstre sier nei

I går gikk Moss Venstre ut med en pressemelding der de sier nei til en fast fjordforbindelse som ikke inkluderer tog. Dette er en konklusjon de har kommet fram til etter å ha gjennomgått saken på lokalpartiets årsmøte på torsdag.

Dermed støtter de i praksis ikke en ny, fast fjordforbindelse som går via Moss.

Samtidig ønsker de sekundært å få en mer miljøvennlig ferjeløsning som kan realiseres senest til neste konsesjonsperiode, altså etter 2026.

Sindre W. Mork i Venstre er skuffet over at man ikke ser saken i et lengre tidsperspektiv.

- Jeg mener vi uansett burde utrede hva som må til for å bygge en fast fjordforbindelse med jernbane, selv om det ikke er mulig i dag. I et 30 til 50 års perspektiv, tror jeg vi vil ha løst de tekniske utfordringene vi har i dag. Det er under 50 siden vi landet på månen for første gang. Mye kan skje de neste 50 årene, sier han.