Melløs Stadion er 80 år i 2019

Av Paul Norberg, tidligere redaktør i Moss Dagblad

I likhet med dagens barn var vi opptatte av fotball på den tida jeg vokste opp i Værlegata på 1950- og -60-tallet. Men det meste i samfunnet har forandret seg; også innen fotballen. Løkkefotballen er borte, mens den organiserte fotballen for barn lever i beste velgående. På tross av ulikhetene som har utviklet seg gjennom 50–60 år, er det fortsatt noe som er likt. Den glødende interessen for fotball preger dagens barn like sterkt som den preget oss. Jeg fikk en slags déjà vu-opplevelse da jeg passerte Melløs Stadion en formiddag rett før jul. På kunstgresset yret det av fotballspillende barn på den tida de strengt tatt burde vært på skolen. Men forklaringen var enkel. Melløs skole ligger rett ved siden av stadionanlegget, og det var friminutt. Da var det lov å besøke kunstgressbanen.

Krøp under porten

Vi spilte også fotball på Melløs noen ganger. Vi hadde ingen kunstgressbane, og Melløs Stadion var stengt med solide porter. Men det var sandgrunn under portene, og da vi gravde i sanden, ble det en stor nok grop under porten, slik at det var mulig å krype under. Da var det mulig å boltre seg på hovedmatta; attpåtil på den samme banen som Sportsklubben Rapid og Moss Fotballklubb spilte sine seriekamper på.
Jeg har for øvrig tatt en kikk på portene mellom hovedtribunen og Løkenfeltet, og det ser sannelig ut til at det er de samme portene som står der ennå. Og det er fortsatt en grop under den ene porten. Men det er ingen som "lurer seg inn" på stadion for å spille nå for tida. Melløs er et åpent idrettsanlegg. Det er undervarme på kunstgressbanen, som ble anlagt i 2005, og barn og ungdom er velkomne til å trene der, selv om det er uorganisert fotball.

10 år fra vedtak til ferdig stadion

Byggingen av Melløs Stadion var for øvrig et langvarig prosjekt. Det var i 1929 at advokat Finn Braaten fremmet et forslag i Moss bystyre om å bygge et helt nytt idrettsanlegg. Den skulle erstatte Malakoff Idrettsplass. Forslaget førte til sterke diskusjoner, men Finn Braaten fikk med seg revisjonssjef Harald Evensen på det som i dag kalles lobbyvirksomhet. I 1930 ble saken tatt opp til votering i bystyret, og det vedtatt, mot en enslig stemme, at det skulle legges ut 92 dekar på Melløs til et nytt idrettsanlegg. Men det var smått med økonomiske midler i kommunekassa, og arbeidet skred bare langsomt videre. I 1932 uttalte Ordfører Nils Gjerseth at kommunen ikke ville låne penger for å få gjennomført byggingen. Pengene skulle bevilges fra tilgjengelige midler i kommunekassa. Dermed ble prosjektet fortsatt satt på vent. I 1935 var Nils Gjerseth på nytt ute med en uttalelse om stadionbyggingen. Den var kommet godt i gang, og han mente at det kun sto igjen noe dreneringsarbeid. Han regnet med en storslagen åpning samme høst. Men det skulle likevel ta fire nye år før Melløs Stadion sto ferdig. Den ble innviet 21. mai 1939.

4.000 publikummere

Skulpturen «Diskoskasteren» fikk plass foran hovedtribunen. Denne skulpturen står fortsatt på samme sted, 80 år etter innvielsen. Det var stor interesse for det nye idrettsanlegget, og det var mer enn 4.000 mennesker til stede på åpningen. Der var det turnoppvisning, friidrettsaktiviteter og en fotballkamp mellom Moss Fotballklubb og Sprint. Moss FK hadde tilhørt den borgerlige idrettsbevegelsen, mens Sprint var en fremtredende klubb innen Arbeidernes Idrettsforbund (AIF). Fotballkampen i 1939 var en forsoningskamp mellom de to fløyene byens idrettsmiljø. Det var for øvrig Moss FK som vant kampen 1–0. Ingar Engebretsen var målscorer.

Norsk lengderekord

I tidligere tider var det flere idretter som var forbundet med Melløs Stadion. Fotball og friidrett var de store idrettene. På 1960-tallet hadde Moss Idrettslag landets beste lengdehopper; Harald Pettersen. Han holdt norgesrekorden i mange år, med hele 7,47 meter. Resultatet ble oppnådd i 1962, og er fortsatt klubbrekord i Moss IL. Det var også store turnstevner på stadion. Det ble spilt bandy der på vinteren. På sommeren var det ofte hundeløp; med greyhounds.

NM på skøyter

I 1971 hadde Norges Skøyteforbund tatt en sjanse på å legge Norgersmesterskapet på skøyter til Melløs Stadion. Moss var ikke kjent for sine kalde vintre, og skøyteløpene gikk naturligvis på naturis. Et mildvær rett i forkant av mesterskapet, gjorde det aktuelt å flytte hele arrangementet til en reservebane i Oslo. Men oppmann Roald Vatn gikk nøye gjennom baneforholdene. Til stor glede for både klubb og kommune, kunne Vatn bekrefte at mesterskapet som planlagt kunne finne sted på Melløs, som nå også var blitt skøytearena. På tross av tåke på lørdagen møtte det opp 7.000 tilskuere. Søndag var forholdene bra, og da nådde antall tilskuere 10.000. Både Kong Olav og kronprins Harald var til stede begge dagene. Hamarløperen Dag Fornæss tok sitt tredje norske mesterskap på rad, mens Roar Grønvold og den eldste av de senere så berømte S'ene, Sten Stensen, fulgte deretter. Dag Fornæss vant også senere europamesterskapet i Heerenveen.
I 1990 var det norgesmesterskap i friidrett på Melløs, og da ble høydehopperen Hanne Haugland (som nå er deltaker i NRK-programmet Mesternes mester), og kulestøteren Georg Andersen kongepokalvinnere.

Storkamp mot FFK

Ved inngangen til 2020 er Melløs Stadion er en fotball- og friidrettsarena. Området har fire gressbaner. Tilskuerrekorden på 11.000 fra 1976, da spilte Moss FK mot Odd fra Skien. I oktober 2003 var det 10.085 tilskuere på en kamp mellom Moss FK og Fredrikstad FK. Knut Torbjørn Eggen hadde ledet rødbuksene direkte fra 2. divisjon til toppen av 1. divisjon, og med seier over Moss ville opprykket til eliteserien være klart. Hele 10.085 tilskuere så at Moss vant 1–0 på Melløs etter en scoring av Vidar Martinsen. FFK sikret seg likevel opprykk til Tippeligaen i den neste serierunden.
I dag har idrettsanlegget på Melløs en kapasitet på 4.117. Av dette er det 2.400 sitteplasser.

Kilder:
Nils Johan Ringdal: Moss bys historie, bind 3.
Wikipedia.
Moss byleksikon
Moss FKs nettsider

paul.norberg@dagsavisen.no