- Mange søker trøst i flaska

Det sier Ragnhild Stranden, leder i gruppa Sorg og omsorg i mosseregionen.

Espens Brandshaug og Terje Lloyd Andersen dekker begge julebordet med en tom stol. Brandshaugs stedatter døde av overdose for nesten ti år siden. Andersens sønn tok sitt eget liv for tre år siden. De går en vanskelig tid i møte. Men lørdag inviterer de andre menn til sorgtreff. De har hatt ett møte tidligere i år, og nå håper de at flere tar turen til Bowling 1 lørdag.

- Det er mulig det bare blir oss to, men vi håper det kommer flere. Det er ikke nødvendig å snakke om alt det vonde, men det kan være godt å bare være sammen med andre som også er i sorg, sier Brandshaug.

Toner ned jula

For det er annerledes å sørge som mann, mener de to.

- Mange søker dessverre trøst i bunnen av flaska. Vi menn er flinke til å skjule sorgen, men når noen først ringer en sen kveld etter ett par drammer, da er det ikke måte på hvor ille ting er, sier Andersen.

Jula i år er hans tredje uten sønnen. Den første jula husker han ingenting fra. Den andre slet han litt med aggresjon. Dette året forteller han at «det har gått seg litt til».

- Vi har begge deltatt i sorggrupper med begge kjønn. Men da vi i oktober i år arrangerte sorggruppe kun for menn, møtte mellom 50 og 60 mannfolk opp, forteller Brandshaug.

Det er ikke tilfeldig at det neste treffet Brandshaug og Andersen inviterer til, ligger så tett opp mot jula.

- Hullet blir stort etter en person som tok stor plass. Det blir veldig tydelig i høytidene. Mange sitter helt alene i en tid som er ment for å dele med andre, og da kommer følelsene strømmende på. Da er det vanskelig å glede seg til jul, sier Andersen.

- Vi må tone det litt ned hjemme hos oss. Men vi snakker om datteren vår og alt det positive ved henne. Det negative gidder vi ikke si noe om, forteller Brandshaug.

Mange sliter i jula

Ragnhild Stranden, leder i gruppa Sorg og omsorg i mosseregionen, forteller at det er mange i nærområdet som sliter med sorgen i jula.

- Bare tenkt på de mange dødsfallene dette året. Og det er ikke bare de nyeste dødsfallene som preger oss, sier hun.

På spørsmål om hvorfor sorgen er så vanskelig i jula, bruker hun et forstørrelsesglass som bilde:

- Er livet fint og går på skinner, blir jula ekstra flott. Men dersom livet er vanskelig av ulike årsaker, blir det ekstra krevende i tider som advent og jul, sier hun.

Stranden mener det er viktig å snakke om den man har mistet og være ærlig på at man har det vondt.

- Kanskje skal man være ærlig å si at «vi vil gjennomføre jula, men vi trenger litt hjelp». Sorgen tar mye energi og krefter. Samtidig er livet mangfoldig. Det går an å være lei seg og glad samtidig. Om man tillater noen tårer, er det kanskje også lettere å le, sier hun.

Dørstokkmila

Treffet som Brandshaug og Andersen arrangerer førstkommende lørdag, blir veldig uformelt. Det blir pizza, bowling og hyggelig prat, forteller de to. De håper treffene i sorggruppa kan bli en fast møteplass og et sted hvor man kan få nye venner.

- Det er med ensomheten som med dørstokkmila. Det er vanskelig å komme seg ut og skaffe seg et nettverk. Men på treffet på lørdag trenger man ikke å åpne seg fullstendig. Man behøver ikke si noe i det hele tatt, hvis man ikke vil, forklarer Brandshaug.

De to vektlegger at treffene er livssynsnøytrale, og eksemplifiserer med at Brandshaug er kristen og Andersen er humanetiker.