Nyheter

– Må omfavne ulikhetene

Christian Frederik-dagene har fått et fargerikt nytt innslag, som den dekorerte kvinnerettsaktivisten Safia Abdi Haase (57) tror kan lede til bedre sameksistens.

Bilde 1 av 2

Den somaliskfødte kvinnen kom til Norge og Harstad i 1992, og har for lengst sluttet å se seg selv som innvandrer.

– Hvor lenge skal du være en innvandrer? Kan vi ikke bare vandre sammen? For egen del har jeg sluttet å vandre for lenge siden – jeg har funnet mitt hjem, smiler kvinnen bak arrangementet Multicultura, som oppsto som et ledd i å drive rasismen ut av Harstad på 90-tallet.

– Sammen med blant andre Ola Bremnes og Harstad kommune ønsket jeg å vise fram alt det positive i folkemangfoldet. Multicultura er noe vakkert som setter menneskelige verdier i sentrum – for respekt og solidaritet, forteller Haase.

Kulturfesten har hun senere tatt med seg til hjembyen Halden i fjor og Fredrikstad nå i mai, før dansere og sangere står på scenen i Moss under Christian Frederik-dagene lørdag.

Kjønnslemlestet som pike

Safia Abdi Haase er ingen hvem som helst. I en årrekke har hun stått på barrikadene for kvinner og barns rettigheter, og innsatsen hennes er blitt belønnet flere ganger. Blant annet mottok hun i 2014 St. Olavs Orden, da hun ble slått til ridder av første klasse av kongen. Mest av alt har hun engasjert seg mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, såkalt omskjæring av jentebarn. Grufulle og egenerfarte opplevelser har drevet henne. Som 9-åring ble hun holdt fast av morens venninner mens moren selv utførte en mange timer lang «operasjon» for å fjerne den lille pikens klitoris. Hun skulle miste lysten på sex slik at hun var ren og verdig for sin første ektemann.

Haase ønsker å avkrefte en ofte repetert «sannhet» i den offentlige debatten: Overbevisningen om at omskjæring av jenter må til, kommer ikke bare fra religion, bare fra kultur eller bare fra overtro, slår hun fast.

– Det skjer på tvers av alt dette og på tvers av landegrenser, og det skjer for å undertrykke kvinner. For å stanse det, må vi vite hvorfor det skjer og hvorfor vi skal stanse det. Vi trenger å videreføre kunnskap om tradisjonene, religionene og anatomi og kjemi. Kunnskap er det som skal til for å bekjempe det, lyder hennes klokkeklare konklusjon.

Motarbeider rasisme

På samme måte ønsker hun gjennom Multicultura å skape en gladere og tryggere sameksistens mellom innfødte og tilflyttede mossinger. På planen står somalisk dans, sang fra Syria og instrumenter fra alt fra Skottland til Palestina. Og mat – dufter og farger fra forskjellige land.

– Jeg er så glad for at ordføreren ville inkludere dette i byfesten. Multicultura er ment å motarbeide fremmedfrykt, rasisme og hat, og ment å hjelpe oss til å se hverandre som en global familie i én kommune, forteller Haase.

Fem fingre

Hun snakker gjerne om integrering, men er opptatt av at det går begge veier.

– Jeg ble tatt med til Besseggen for å teste hvor godt integrert jeg var. Men Besseggen er det mange nordmenn som ikke har vært på. Husk at kulturer har mange enkeltindivider som definerer dem på hver sin måte. Ingen kan definere at jeg er ferdig integrert. Hva er egentlig integrering, inkludering, segregering og assimilering? For meg er nøkkelen at vi lærer om hverandre, de vi skal leve sammen med. Og så må vi omfavne ulikhetene, eller i alle fall akseptere hverandres forskjeller. Det betyr at vi selv skal kunne velge hvordan vi kler oss, i bikini eller i burkini, og det betyr at den sykehjemsansatte muslimen må servere beboerne svinekjøtt og øl selv om vedkommende ikke ønsker å spise og drikke det selv, mener hun.

Safia Abdi Haase løfter hånden og spriker med fingrene for å illustrere kjernen i det hun prater så varmt om på sin Harstad-dialekt:

– Alle fem fingre har forskjellig utseende og egenskaper, og man bruker dem alle fem for å gripe etter noe. For meg representerer de fem verdensdeler som springer ut fra en og samme kropp. Nøkkelen til at vi kan vandre sammen ligger i at vi alle kan akseptere og tåle hverandres forskjeller, slutter hun.

Mer fra Dagsavisen