Nyheter

Larkollen kapell sto ferdig i 1890

BYHISTORIE: I forbindelse med at Rygge blir en del av Moss kommune fra 1. januar 2020, forteller lokalhistoriker Knut Funderud, Rygge museum og historielag, litt om bygdas historie. Artiklene sto også på trykk i 2019-utgaven av Ryggiof XI, magasinet til historielaget.

Bilde 1 av 3

Av Knut Funderud, Rygge Museum og Historielag

Biskopen var jevnlig på visitas i Rygge, og fant forholdene tilfredsstillende. Strenge sabbatsordninger av 1730 og 1755 sa at de skulle gjennomføres på følgende måte: Man måtte ikke utebli fra gudstjeneste uten god grunn. Det var tvungen altergang. Rettsprotokollene sier at moralen kunne være så som så: «søndagene vanhelliges ved drukkenskab og slagsmaal. Selv i kirken møtte drukne personer».

Nederst ved døra i Rygge kirke

Hans Nielsen Hauge var flere ganger i Rygge og fikk blant annet Peder Hansen Roer til å holde flere andakter uten å være utdannet prest. Dette var i strid med «Konventikkelplakaten». Larkollens beboere var misfornøyd med å måtte komme seg helt til Rygge kirke i all slags vær. Da de først kom fram, måtte de finne seg i å sitte på bestemte plasser nederst ved utgangsdøren. Lokalbefolkningen satte derfor i gang en innsamlingsaksjon, og Larkollen kapell sto ferdig i 1890.

Kvinner fikk stemmerett i 1904

I Larkollen ble det også stor diskusjon om kvinners plass i menigheten. I 1904 ble det enstemmig vedtatt at kvinner innen Larkollen krets og over 25 år skulle få stemme ved valg av menighetsråd. Den første kvinne ble valgt inn i styret i menighetsrådet i 1908: Frk. Fredriksen.

Samme år skjenket statsråd Johan Thorne på Evje Herregård en klokke til kapellet og klokketårn ble bygd: «Alle regninger ble opplest og efterset – og enhver ting oppgjort og betalt». I 1918 forærte Anth. B. Nilsen (med pseudonym Elias Kræmmer) en ny altertavle til kapellet. Motivet er en badegjest og en fisker (Julius Langseth) fra Larkollen i bønn. Kunstmaler Arnold Thornmann, en venn av Anth. B. Nilsen, malte altertavlen. Koret måtte utvides. Også disse omkostningene ble betalt av Anth. B. Nilsen.

Orgelet ble innviet i 1924

Tollstasjonen var viktig for Larkollensamfunnet. En av funksjonærene der lagde et kirkeskap. Et ordentlig orgel manglet, penger ble skaffet i form av gaver, innsamlinger og basarer. Komponist og organist i Moss, Sigurd Islandsmoen, sørget for kjøp og transport av et tysk orgel som kostet kr 6.300. Orgelet ble innviet i 1924 ved en musikkandakt. Islandsmoen spilte ofte på det nye orgelet.

Gave fra Nils Witnes

Etter krigen fikk kapellet et nytt kirkeskip som henger der fremdeles. Det var en gave fra Nils Witnes; utarbeidet av ham selv. Jevnlig har kapellet fått gaver, som flaggstang og utsmykninger av mange slag. Det er interessant å merke seg at teppet inne i alterringen er vevet av Solveig Støtvig. Rygge kommune har kommet mer på banen etter hvert, og betalte oppussing i 1962. Drift og vedlikehold ble overtatt av kommunen fra 1967. Det gamle orgelet fra 1924 ble stadig skrøpeligere, og Rygge kommune bevilget derfor penger til nytt orgel, som ble innviet i 1971. Fra 1997 heter det ikke lenger Larkollen kapell, men Larkollen kirke.

Minst to måneders skolegang

Før 1834 fikk barna i Rygge lite undervisning: To «omgaaende skoleholdere» underviste noen uker på forskjellige gårder. Kirkesangere holdt også noe skole. Etter en ny lov bestemte «skolekommisjonen» at barna skulle ha minst to måneders skolegang i året. Rygge ble delt i skolekretser og hver krets fikk ni ukers undervisning i året. De to lærerne fikk 25 spesiedaler hver i årlig lønn. Denne ordningen ble innført i 1835. Protokollen viser at det var 292 skolebarn i bygda i 1836. I 1913 var det hele 559.

Fra 1845 foregikk ikke lenger undervisningen på gårdene. I Larkollen ble først et hus leid til skolebruk. 10 år senere ble et «skolehus» kjøpt. Skoleloven av 1860 medførte en kraftig styrking av skolevesenet. Skolebygninger ble bygd i tur og orden: Vang, Gubbeskogen, Halmstad og Melleby. I 1913 ble en lærer avlønnet med 26 kroner etter tre års tjeneste i kommunen, og med 28 kroner og 30 kroner per uke etter seks års tjeneste. Ofte fikk lærerne fri bolig med et lite jordstykke.

Skolestyret besto av de selvskrevne medlemmene: sogneprest, ordfører og en representant for lærerpersonalet. Et ekstraordinært medlem hadde som oppdrag å vurdere undervisningen ved skolene. I 1909 ble det satt i gang en fortsettelsesskole i Rygge, med fire måneders varighet. Dette tilbudet ble kortvarig, for allerede i 1914 ble amtsskolen/fylkesskolen satt i gang. Skolen besto til 1953.

"Fattigstue" for eldre kvinner

Rygge sognebibliotek ble opprettet i 1844 og Rygge folkeakademi noen år senere. Folk flest ble mer opplyste. Rygge ungdomsforening fikk bistand fra herredsstyret slik at Noatun lot seg bygge i 1906; et sted som ble brukt til mange kulturelle aktiviteter helt fram til vår tid. På landsbygda i Norge har det helt fra middelalderen vært et legdsystem: herredsstyret bestemte hvilke gårder som skulle ta imot et menneske som ikke kunne klare seg selv. Denne ordningen ble avskaffet i Rygge i 1860-årene. En «fattigstue» ble tatt i bruk for noen eldre kvinner som ikke klarte seg selv. I 1889 ble Kure gård kjøpt av kommunen for kr 42.500. Dette ble bygdas fattiggård, og fra 1905 Kure gamlehjem. Her bodde nærmere 30 personer. Gamlehjemmet var i bruk helt fram til Ryggeheimen sto ferdig i 1960.

Mindre alkoholmisbruk

I perioden 1814–1914 hadde vi en overgang angående mat; fra flatbrød til fersk brød. Alkoholmisbruket var i tilbakegang, mens kaffedrikking var økende. Flere ble opptatt av verdifulle urter som særlig vokser på Revlingen og Kollen, som for eksempel Strandkål, og som ryggefolk plukket til glede for helsa.

Kilder:

– Fr.J. Holst: Smaalenenes Amt. Rygge Herred 1814–1914

Magne Berggren: Rygge, bind III Moss Avis

Trykksak utgitt av Rygge Menighetsråd om Larkollen kapell

Mer fra Dagsavisen