Nyheter

Landet uten nesehjul i Rakkestad

Under en øvelsesflyging oppdaget verken eleven eller instruktøren at nesehjulet ikke var ute. Så gikk de inn for landing.

Det endte med at småflyets propell traff asfalten. Flyet skled så til høyre og stanset på gresset, like utenfor flystripa.

Uhellet skjedde på Rakkestad flyplass (Åstorp) like før klokka 13.00 den 21. mai i 2016, men rapporten fra Havarikommisjonen ble først klar denne uka.

Kom helskinnet fra det hele

To personer var om bord i flyet. Begge kunne ta seg ut av fartøyet uten fysiske skader etter nødlandingen.

Instruktøren var en mann i 50-årene med mer enn 2.000 timers erfaring som flyger. Med seg hadde han en mannlig flyelev i 30-årene.

De to drev med ulike flyøvelser den dagen. De hadde blant annet vært på Moss lufthavn Rygge, hvor eleven hadde gjennomført tre landingsrunder med såkalt «touch and go». Det innebærer å lande og ta av igjen uten å stoppe. Da var alt som normalt.

Det var det ikke da eleven skulle lande i Rakkestad.

Trolig menneskelig feil

Havarikommisjonens rapport har ikke klart å konkludere med hva som var årsaken til at nesehjulet ikke var ute. Det pekes derimot mot en kombinasjon av menneskelige feil.

Det mest sannsynlige scenarioet, slik granskerne ser det, er at understellshåndtaket ved en reflekshandling ble feilaktig hevet og deretter senket igjen kort tid før landingen. Tester av flyet avdekket nemlig at dersom man hever dette håndtaket etter at understellet er nede og låst, vil nesehjulet foldes inn, mens hovedhjulene går ut av lås og blir hengende nede.

Hvis håndtaket deretter senkes, vil hydraulikkpumpa trenge noe tid på å bygge opp nok trykk til at nesehjulet foldes forover igjen. Bilder fra landingen viser at deler av nesehjulet var ute rett etter at flyet traff bakken:

Cessna F177RG, LN-ALK, under krasjlandingen på Rakkestad flyplass 21. mai 2016. Nesehjulet var ikke helt ute.

At nesehjulet ikke er ute, vil normalt sett bli varslet om i flyets instrumentpanel. Tester viste derimot at det var en feil ved flyets lydvarsel for landingsunderstellet. Feilen har mest sannsynlig oppstått under vedlikeholdsarbeid på varslingssystemet, slår Havarikommisjonen fast.

Feilen ved varslingssystemet kan ha vært vanskelig å oppdage under flyging, fordi varselet lett forsvinner i motorstøy. Det er ikke brakt på det rene hvor lenge flyet hadde denne feilen.

En lykkelig slutt

Nødlandingen gjorde at flyets propell ble ødelagt. I tillegg ble nesehjulsdører og eksosrør skrapet opp.

Det var likevel mulig å få flyet reparert og på vingene igjen. Ifølge Havarikommisjonen, har det ikke blitt registrert noen feil ved understellssystemet siden.

Flyet ble for øvrig brukt til en langt lykkeligere flytur året etter. Da ble det nemlig gjennomført et vellykket frieri om bord:

Den nye eieren brukte det også under sin egen bryllupsreise, kunne Bergensavisen melde i fjor.

Mer fra Dagsavisen