Kjemper fortsatt mot fordommer

I morgen stiller norskkurderen ut filmprosjekt «To my children» på House of Foundation i Moss. Det er ment å være et digitalt brev til hans barn og fremtidige barnebarn. Her deler han sine erfaringer etter å ha besøkt det krigsherjede hjemlandet Kurdistan.

– Min største frykt er at barna mine skal bli rekruttert til ekstreme miljøer, sier kunstneren.

[ Følg Moss Dagblad på Facebook! ]

Like norsk som kurder

Familien, med unntak av kone og barn, bor fortsatt i irakiske Kurdistan. Området er for tida preget av konflikten i Syria og Irak, hvor blant annet IS har vært på frammarsj.

– Det er vanskelig å sitte i Norge og se på hva som skjer der nede. Jeg har aldri vært noen kriger eller soldat; min evne er i pennen og kunsten, forteller han.

Nå har 38-åringen snart bodd like lenge i Norge som i hjemlandet, og føler seg like norsk som kurder. Han forteller at han ønsker å være en slags brobygger mellom de to kulturene, og har de siste fire årene dratt rundt på norske skoler for å snakke om filmprosjektet.

Glad for ærligheten

Sammenlignet med da han kom til Norge i 1999, mener han Norge er mer fremmedfiendtlig i dag. Særlig blant ungdom opplever han forvridde verdenssyn. For kort tid siden besøkte han en videregående skole et sted på Østlandet. Der fikk han tilbakemeldinger om at han virket skummel. På spørsmål om elevene trodde han var en terrorist, var svaret «ja». Det svaret tok Qaradaki til seg.

– Jeg synes det er bra at de er så ærlige om det. Det er det som skaper debatt. Det er først når man ikke har dialog, at ting kan gå galt, sier han.

– Ble du ikke såret?

– Det er veldig trist at jeg må argumentere for at jeg ikke er terrorist, men de er ikke rasistiske – bare redde, påpeker han.

Tilbakemeldingen han ga, og fortsatt gir, er at det er viktig å ikke forhåndsdømme folk, men heller bli kjent med dem.

– For å bekjempe radikalisering må muslimer også delta i debatten, ellers er kampen forgjeves, sier Qaradaki, som legger til at han er glad for at enkelte muslimer tør å ta den kampen.

Smuglet ut av hjemlandet

Filmprosjektet til Qaradaki tar også for seg flukten hans fra Kurdistan-regionen i Irak i 1997. Da var han 20 år gammel, og gikk nesten hele veien fra Kurdistan til Hellas. Nesten to og et halvt år senere ankom han Norge.

Kunstneren kjenner seg igjen i bildene han ser og det han leser om dagens flyktningsituasjon. I 2015 kom det over 30.000 nye asylsøkere til Norge. Qaradaki brukte, som mange flyktninger i dag, en smugler til å frakte ham over grensen mellom Irak og Iran.

– Jeg har aldri møtt en smugler som hjelper på bakgrunn av medmenneskelighet. Det er et paradoks at smuglere er onde og farlige, men nødvendige, sier han.