Kanalbyggingen utviklet Moss som by

For mange år siden, det vil si på 1950-tallet, så jeg hvordan kanalbrua i Moss ble åpnet ved hjelp av en manuell sveiv.

Mannen med skipperlue og en rykende krumpipe i munnviken imponerte ungene med å sveive med en hånd. Brua beveget seg sidelengs, og båtene seilte rolig gjennom det trange sundet mellom fastlands-Moss og Jeløy. Dette minnet må ha vært fra før 1957, for da ble svingbrua erstattet av en klaffebru. Hvis ikke hukommelsen spiller meg et solid puss, ble det laget en fast trebru som en midlertidig løsning etter at svingbrua ble revet, og fram til den nye klaffebrua sto klar.

Kanalen i Moss ble offisielt åpnet 6. november 1855. Den ble laget for at trelastskuter skulle slippe å seile rundt hele Jeløy for å komme til brygger som lå i Mossesundet. I våre dager klages det ofte på at det tar lang tid fra en beslutning om byens utvikling blir vedtatt til det blir en gjennomføring av prosjektet. Togtunnel under Moss er et slikt eksempel; det er nå godt over 20 år siden en slik tunnel ble vedtatt i bystyret, og det er fortsatt langt fram. Da kan det være en trøst å vite at ting ikke skjedde spesielt raskt i gamle dager heller. Det tok 250 år fra ideen om kanalgraving ble foreslått av kong Christian IV til Kanalen sto ferdig. Salige kong Christian mente i 1605 at det ville være en fordel med en sammenhengende seilingsled mellom Værla og Sundet. Det ble lansert kanalplaner i både 1647 og 1707. Så gikk det 100 år før et kanalprosjekt til en kostnad av 50.891 riksdaler ble vedtatt. Kong Fredrik VI godkjente dette prosjektet i 1812. Gravearbeidet ble startet i august, men stanset allerede i september samme år. Årsak: Napoleonskrigene var i gang.

Ønsket om en kanal var sterkt i Moss, og i 1820 tilrev kommunen seg initiativet. Byen opprettet en kommunal havn- og kanalkommisjon som fikk ansvaret for prosjekteringen. Og sommeren 1850 hadde kommisjonen en kombinasjon av flaks og dyktighet. Den svenske ingeniøren oberst Nils Ericsson var på gjennomreise. Han hadde bygget Göta kanal, og den lokale Havnekommisjonen inviterte ham til å vurdere kanalplanen. Han takket ja, og 3. juni 1851 fremmet Ericsson et forprosjekt hvor det også inngikk bru over Kanalen. 30. juli 1852 ga kong Oscar I tillatelse til å starte byggingen. Arbeidene ble denne gang gjennomført og Kanalen, med bru til Jeløya, ble ferdigstilt. Dette markerte starten på en av de viktigste utviklingsperioder for Moss, både industrielt og som et betydelig kulturminne. Det ble skapt nyetableringer og videreutvikling av industri rundt Mossesundet. Åpningen av Kanalen var av vesentlig betydning for etableringen av Moss Skibsværft; som senere skulle bli Moss Verft. Et stort antall skip trafikkerte den nye Kanalen, og det var behov for både reparasjoner og vedlikehold, noe som førte mange arbeidsoppgaver for Skibsværftet. Etableringen av verftet førte igjen til at det ble etablert flere mosserederier.

Byggingen av Kanalen viste seg å være et smart trekk. Trafikken var formidabel, og i perioden 1886 til 1894 passerte 4.000-6.000 båter årlig. Åpningen av Kanalen førte også til at den videre leden, både sør og nord, ble sikret med fyrlykter på Revlingen, Kanalmoloen, Kippenes og på Saueholmen i årene 1887/-88. Dermed ble Mossesundet, Kanalen og Værlebukta en viktig led for postføringen, den allmenne skipstrafikken og for den viktige kysttrafikken. Utviklingen av skipsflåten til større båter førte til at kanaltrafikken minsket etter hvert. Nedgangen var markant etter 2. verdenskrig, og på 1970-tallet var det slutt på skipstrafikk gjennom Kanalen. I 1975 ble kanalbrua sveiset igjen. Byggingen og utviklingen av kanalområdet på 1800-tallet viste viktigheten av å se store enkeltprosjekt som en del av en større helhet. I dag diskuterer byens politikere Moss havns videre skjebne. Skal det bygges en større konteinerhavn? Hvordan kan kanal- og havneområdet utvikles til byens beste?

I lys av dagens havnedebatt kan det være greit å ta et tilbakeblikk, og se hva kanal- og havneutbyggingen i siste halvdel av 1800-tallet fikk å si for byens utvikling fram til i dag. 17. mai 1881 ble «Selskabet til Moss bys forskjønnelse» etablert. Selskapet hadde som formål å beplante Kanalens omgivelser. Deretter skulle de plante trær i byens gater og holde orden i byens parker. Drivkraften var apoteker A. Logn, som også var byens ordfører. Logns Plass ved kanalparken på Jeløy-siden er oppkalt etter ham. Det ble opparbeidet park i kanalområdet på midten av 1880 årene, og parken ble et populært promenadestrøk hvor byens befolkning tok sine kvelds- og søndagsturer.

I forbindelse med dagens diskusjon om byutviklingen i Moss har flere aktører tatt til orde for at kanalbrua bør åpnes igjen. I august 2010 uttalte Moss Arbeiderpartis gruppeleder i bystyret, Tomas C. Archer, at «...kanalbrua skal opp». Og sommeren 2012 fulgte havnesjef Reidar Hansen opp med følgende utsagn: «Det er helt nødvendig å få opp kanalbrua for båtfolket, slik at en ny gjestehavn blir lønnsom». Kanskje det er duket for en ny debatt om kanalbrua, nær 40 år etter at den ble sveiset igjen.

paul.norberg@dagsavisen.no


Kilder: Arild Johnsen: KANALEN I MOSS. Et kort historisk tilbakeblikk og Moss byleksikon