Moss

Kan gå glipp av 50 millioner

SKATT: Moss kommune kan hente inn 50 ekstra millioner i eiendomsskatt hvis de foretar en ny taksering av boligene.

Moss kommune får inn cirka 82 millioner i eiendomsskatt i 2014. Dette er basert på omsetningsverdien av boligene fra den takseringen som ble gjort i 2004. Siden den tid har prisene for alle typer boliger i Moss økt med 60 prosent, ifølge eiendomsbransjen.

En ny taksering av boligmassen nå vil gi kommunen økte inntekter på nær 50 millioner, uten at satsen på 3,95 promille må endres. Kommunen kunne hentet inn store millionbeløp hvis de når som helst siden 2004 hadde foretatt ny taksering av boligene i byen. Det kan man gjøre hvis politikerne vil.

Status quo

I Handlingsplanen 2015-2018 for Moss kommune innstiller rådmann Bente Hedum kort og godt på at «eiendomsskatten holdes på 2014-nivå med 3,95 ‰ i 2015». I loven om eiendomsskatt er det slått fast at det skal være en ny taksering etter ti år, med mindre kommunestyret har vedtatt en forlengelse eller en redusert tid.

- Vil du foreslå for politikerne at det blir gjort en ny boligtaksering, slik at kommunen kan få merinntekter på eiendomsskatten i 2015?

- Styringsflertallet i Moss ønsker å redusere eiendomsskatten, ikke øke den. Det forholder jeg meg til. Derfor har jeg foreslått at skattesatsen ikke endres for 2015. En ny taksering vil koste kommunen 10 millioner kroner, og siden det ikke er politiske signaler om å øke eiendomsskatten har jeg heller ikke foreslått dette, sier hun.

- Er en ny taksering i det hele tatt blitt drøftet?

- Det har ikke vært noen formell debatt om dette i de politiske organene de siste årene, men det har vært luftet i samtaler med politikerne, uten at jeg kan finne noen referater fra slike samtaler på stående fot.

Det er fortsatt mulig å ta opp dette i bystyret; for eksempel i budsjettmøtet i desember. Hedum innrømmer at kommunen ikke hadde noen plan om ny taksering.

- I lovteksten står det at det skal være en allmenn taksering hvert tiende år, og selv om vår taksering ble gjort i 2004, ble den først gjort gjeldende fra januar 2005. Vi er dermed fortsatt innenfor lovfristen når det gjelder en eventuell ny taksering, sier Bente Hedum.

Ligningsverdien

Hun understreker at loven også åpner for å bruke ligningsverdien som utgangspunkt for å beregne eiendomsskatten. Hvis bystyret vedtar å bruke ligningsverdien, vil kommunen slippe unna de 10 millionene, for dette er verdier som skatteetaten allerede har innhentet. I så tilfelle vil det også være skatteetaten som må behandle klagene fra publikum.

- Men ligningsverdien er langt lavere enn omsetningsverdien. En slik omdreining vil vel da føre til lavere inntekter for kommunen?

- Det stemmer. Men dette er et politisk spørsmål. Rådmannen må forholde seg til hva styringsflertallet vedtar, og så langt er det ingen ønsker fra dette flertallet om å øke eiendomsskatten.

- En ekstra inntekt på 50 millioner er vel fristende for en rådmann som må handtere en tøff økonomisk virkelighet. Er det fristende å foreslå en ny taksering for å få inn de ekstra millionene?

- En rådmann kan ikke tenke slik. Vi ønsker alltid flere inntekter, men vi forholder oss til hvordan politikerne vil styre kommunen. Derfor er ikke dette en reell problemstilling, sier rådmann Bente Hedum.

paul.norberg@dagsavisen.no

- Eiendomsskatten må opp

- Eiendomsskatten må opp, sier tidligere Høyre-politiker Hans Jørgen Bjørnstad.

Bjørnstad har bodd i en blokkleilighet på Refsnes siden 1987. Han tipper leiligheten med fantastisk utsikt over Oslofjorden har steget fra 1,6 millioner kroner i markedsverdi i 2004 til rundt 2,5 millioner. Ut fra en sats på eiendomsskatten i dag på 3,95 promille, tilsvarer 2004-nivået en årlig skatt på drøyt 6.300 kroner. Hvis takseringen hadde vært gjort i dag, ville Bjørnstad måttet punge ut med cirka 9.900 kroner i eiendomsskatt. Kostbart for en husholdning, men en stor, potensiell inntektsskilde for kommunen.

- Skatten må opp. Moss bystyre underbudsjetterer konsekvent, og dermed kommer de økonomiske krisene i august hvert år.

Vonde spiraler

Bjørnstad er økonom, tidligere banksjef og var bystyremedlem for Moss Høyre (1997-2003), og følger nøye med på byens utvikling.

- Jeg leste i Moss Dagblad at privatiseringen av Orkerød Sykehjem fører til at driften blir åtte millioner dyrere enn det kommunen selv har budsjettert med. Dette er egentlig ganske forutsigbart, men problemet er at underbudsjettering fører til at pengene må hentes inn et sted. Og da blir det kostnadskutt som først og fremst går ut over de svakeste gruppene i samfunnet.

Han peker på onde, offentlige spiraler. Helseinstitusjoner må spare. De ansatte i kommunale virksomheter får vanskeligere forhold med vikarstopp og hardere arbeidspress, noe som igjen fører til sykefravær. Vi kommer kort sagt inn i en vond spiral, sier Bjørnstad.

Sosiale problemer

- Hvorfor er det slik i Moss?

- Befolkningsammensetningen i Moss er helt avgjørende. Dette er en tidligere industriby, hvor mange innbyggere har mistet arbeidsplassene sine, og hvor de sosiale problemene er større enn i sammenlignbare kommuner. Det gir seg også utslag i skatteinntektene på landsbasis, hvor Moss får langt færre skattekroner enn en gjennomsnittskommune. Men flertallet i Moss bystyre budsjetterer som om vi er på et høyere inntektsnivå. Dermed er det nødt til å bli et misforhold i økonomien.

- Hva kan gjøres?

- Inntektene må øke, og det er kun en inntektskilde som politikerne kan styre, og det er eiendomsskatten. Når det er behov for ekstra inntekter, må de hentes der det er mulig, men den debatten tør ikke dagens politikerflertall å ta.

- Den borgerlige koalisjonen i Moss bystyre har programfestet at satsen for eiendomsskatt skal reduseres hvert år. Kommentar?

- Dette er kun symbolpolitikk. Politikerne låser seg fast til visse nivåer, mens de i stedet burde se på hvilke behov byen har, og regulert satsen for eiendomsskatt etter behovene, mener Bjørnstad.

- Bør bystyret foreta en ny taksering av eiendommene for å få inn mer i eiendomsskatt?

- Det kan gjøres, men det er ikke nødvendig. Bystyret har mulighet til å øke skattenivået fra dagens 3,95 til 7,0 promille. Det vil også gi solid uttelling. Men det er denne debatten politikerne må tørre å ta, ellers vil det bli ny underbudsjettering for neste år, med ny og forutsigbar krisemaksimering i august 2015, sier Hans Jørgen Bjørnstad.

paul.norberg@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen