Nyheter

Julenissens mareritt

Fortelles skal om den gang julenissen ble arrestert. Og av alle dager i året skjedde dette på selveste Julaften.

Av Ernst Rolf
Tidligere redaktør i Moss Dagblad. Nå leder i Moss og omegn musikkråd

Fortelles skal om den gang julenissen ble arrestert. Og av alle dager i året skjedde dette på selveste Julaften.

Vi snurrer kalenderen 20 år tilbake. Jeg hadde to barnebarn som bodde nær hovedporten til Rygge Flystasjon, og de hadde begge det for seg at de fromt trodde på julenissen. For dem var han selveste Jesus, som i likhet med Allah og andre eventyrfigurer vi kjenner fra ulidelige religionstimer truer med å komme tilbake. Det bør de kanskje ta opp til vurdering, noe vi kommer tilbake til.

 

Siden det altså var 24. desember, sånn ut på kveldingen, måtte bestefar selvsagt gjøre sitt ytterste for å opprettholde denne barnlige vranglæren. Jeg skulle være en slags julenissens yppersteprest, eller kall det gjerne nissepave, for min del. Uansett - en juksepave var jeg jo, i likhet med andre som smykker seg med samme tittel. Familiær påtvunget plikt skal man ta på alvor, og på formiddagen den angjeldende dag forsøkte jeg på alle måter å framstå som en julenisse til troendes. En velfylt striesekk på ryggen, nissedrakt med rød lue og tilstøtende løsskjegg var innkjøpt, men jeg syntes liksom ikke det var nok.

 

Bestefar var litt for lettkjennelig, og jeg tok derfor rikelig for meg av min daværende og for lengst fraskilte kones vel bestykkede sminkearsenal. Det gikk med mye leppestift på frostrøde kinn, og med Karlsons lim til hjelp ble bomull påklistret som skjegg på utenkelige steder i ansiktet. En titt i speilet før avreise: Jeg var ikke til å kjenne igjen!

 

Jeg ville ikke parkere bilen min brummende på tunet. Det tar seg liksom ikke ut at Julenissen ankommer per hestekrefter. Og siden jeg ikke hadde reinsdyrkrefter for hånden, tok jeg sjansen på å parkere litt nærmere vaktbua på flystasjonen, ikke mer enn et bombekast unna. Det skal i all rettferdighet legges til at dette skjedde i de dager da det var en opphetet situasjon i Midtøsten (da som nå). Og siden vi hadde hatt israelske agenter med mord i blikket her i landet tidligere, var man nok ekstra på vakt i de militære samfunn.

 

For det tok ikke mange sekundene før en Jeep bremset opp bak julenissen på Flyplassveien. Fire gutter uten antydning til skjeggvekst tøt ut av bilen, og den av dem som var over stemmeskiftet, utbrøt:

- Hva gjør du her?

Nå er jeg godt vant med ungdommelig obsternazihet, så jeg spurte tilforlatelig:

- Vet du hvilken dag det er i dag?

- 24. desember. Hva så?

Vel, jeg fant ingen grunn til konfrontasjon med fire gutter i nest beste alder, så jeg forklarte rolig og langsomt mitt ærend:

- Jeg har to barnebarn som bor der, sa jeg og pekte.

- Og siden det faktisk er den 24. i dag, for de fleste bedre kjent som julaften, ville jeg gjerne få lov til å besøke dem, som julenisse! Liten forståelse ble gjengjeldt. Jeg ble myndig eskortert til vaktbua ved hovedporten.

 

Der ble jeg befalt av en bryskt utseende, dekorert herre om å framlegge legitimasjon, men det verste var at jeg måtte rive av meg all bomull, og Karlson (han med limet) skal ha ære av sitt produkt. Lett var det nemlig ikke. Etter flere telefonsamtaler, gud vet med hvem, ble jeg aller nådigst sendt på dør, dog uten å bli kjørt tilbake til utgangspunktet.

 

Vel, oppdraget mitt ble utført. Jeg kjørte temmelig slukøret, hjem. Men jeg kan i hvert fall gi et råd til deg, Jesus: Kommer du virkelig tilbake en gang, så kanskje du bør ligge unna Rygge. Sist jeg så bilde av deg, hadde du langt skjegg, og det har jo sikkert Allah også. Det lar seg ikke så lett rive av i vaktbua til Rygge flystasjon. Men lykke til, begge to.

Mer fra Dagsavisen