Nyheter

Jon Michelet – en god østfolding

Siden jeg har kjent Jon Michelet helt fra den tida vi møttes på en politisk sommerleir for m-l-bevegelsen i Tuddal i 1972, blir dette også noen personlige betraktninger.

Bilde 1 av 2

Av Paul Norberg

Fredag 27. april 2018 ble forfatter Jon Michelet bisatt i Rygge kirke. Kirken var mer enn fullsatt, og bisettelsen ble en fin og verdig avskjed med forfatteren fra Larkollen.

Det er skrevet mange spaltemeter om Jon Michelet etter at han døde. Noen fellestrekk er folkekjær, samfunnsengasjert, rakrygget, produktiv forfatter og talsmann for vanlige folk. De siste årene har engasjementet i stor grad dreid seg om krigsseilerne, og bokserien som blir avsluttet med det sjette bindet som har fått navnet «Krigerens hjemkomst». NRK har inngått en avtale med produksjonsselskapet Filmkameratene om å lage TV-serie av dramaet.

Men i denne artikkelen vil jeg trekke fram østfoldingen Jon Michelet. Siden jeg har kjent Jon M. helt fra den tida vi møttes på en politisk sommerleir for m-l-bevegelsen i Tuddal i 1972, blir dette også noen personlige betraktninger.

- Vil bli lansert med brask og bram

Da jeg møtte ham første gang, var han ikke forfatter. Dette var tre år før han debuterte med boka «Den drukner ei som henges skal». Men han kom med et dikt. Jeg vet ikke om Jon skrev mange dikt, men dette var året før AKP (m-l) ble stiftet, og diktet var en hyllest til det kommende partiet. Siden den gang fikk jeg gleden av å treffe ham i både private, politiske og profesjonelle sammenhenger. Første gang jeg intervjuet ham var faktisk i et næringsbilag til A-pressen i Østfold i november 1991. Da som daglig leder og altmuligmann i selskapet Sable Press AS. Jeg skal komme tilbake til dette intervjuet. Men må først fortelle at Jon M. planla en gedigen lansering i Moss av sjette bind av bokserien om krigsseilerne.

– Den sjette boka vil bli lansert med brask og bram i Moss om et drøyt år, forklarte Jon i et intervju med Dagsavisen Østfold 3. september 2016. Planen var da å bli ferdig med bokserien til høsten 2017. Sykdommen satte dessverre en stopper for det.

ØSTFOLD: Jon Michelet var en ekte Østfold-entusiast.

Dette intervjuet ble det siste jeg gjorde med Jon Michelet. I forbindelse med at Dagsavisen Moss Dagblad ble til Dagsavisen Østfold, var det viktig å finne et intervjuobjekt som var en entusiastisk østfolding. Og da var det ikke vanskelig å bestemme seg for å kontakte Jon. Han hadde vært medlem av fylkestinget i Østfold og kommunestyret i Rygge for Rød Valgallianse (i dag Rødt). Hadde mottatt Østfoldprisen i 2013. Var engasjert i utallige saker i fylket. Han var sterkt imot prosjektet til Statens vegvesen om å bygge bru fra Horten til Jeløy. Han var styremedlem i Litteraturhuset i Fredrikstad. Var en aktiv bruker og støttespiller til bibliotekene i Rygge og Moss, brukte både festningen i Halden og antikvariatet i Mysen.

Jon Michelet var opprinnelig motstander av å bygge en flyplass på Rygge, men da den først var bygd, mente han at den tredje rullebanen på Gardermoen burde bli overført til Rygge. I 2016 slo han fast at at «morgendagens kampsak» ville være å få åpnet Rauøy, utenfor Engelsviken, for fri ferdsel. Jon Michelet hyllet også puben «Losen» i Larkollen og Støtvig Hotel. Han var kort og godt en solid og engasjert østfolding, som hadde et forhold til det meste som skjedde i Kommune-Østfold.

Så verden

Men Jon M. var alltid glødende opptatt av det som skjedde globalt. Og selv i et intervju om Østfold kunne han ikke la være å løfte blikket opp fra lokalsamfunnet, og se ut i verden. Høsten 2016 var Syria og flyktningspørsmålet sterkt framme i mediebildet, og Jon engasjerte seg for å ta imot flere flyktninger fra Syria. Han uttrykte skuffelse over Jonas Gahr Støres unnvikende holdning i flyktningspørsmålet.

Men tilbake til lokalsamfunnet. I bokserien om krigsseiler Halvor Skramstad krydrer forfatteren historiene med karakterer fra ulike deler av Østfold. Det er både mossinger, larkollinger, Hvalersjømenn og sjøfolk fra flere andre steder i fylket som er om bord i de skipene Halvor Skramstad seiler med. Det førte til at Jon M. også skrev en del om hjemstedene til sjøfolkene. Forfatteren gremmet seg litt fordi han i boka «Blodige Strender», lot en av karakterene, mossingen Petter Andreas Johansen, reflektere over skarver i Liverpool og kråker i Moss. Bekymringen bunnet i at han skrev inn Mossekråka som symbol for Moss i 1942, 12 år før kråka kom inn byvåpenet. Da jeg intervjuet ham om utgivelsen av «Blodige strender», utlyste han en champagneflaske i belønning til den første leser som fant denne feilen. Men mossingene var tydeligvis ikke våkne nok på Mossekråkas opprinnelse, og dermed bestemte Jon seg for å spare champagnen til festen i Moss som skulle markere at bokserien var fullført.

Fra Akersgata til Larkollen

Så var det dette intervjuet i 1991 om aksjeselskapet Sable press AS, da. Selskapet ble stiftet 22. desember 1987, og Jon M. eide alle aksjene. Dette var i en tidlig fase av datarevolusjonen, og Jon hadde oppdaget mulighetene ved å kunne jobbe effektivt utenfor Oslo. Artikkelen innledes slik:

«I Sable Press AS på Larkollen er direktøren tømmerhogger og vedbærer. Han har egen kompostblanding ved utedassen, og årets jordbærhøst forsvant i sultne rådyrmager. På gårdsplassen står en Mitsubishi pickup av god, gammel årgang. Kontoret er preget av moderne teknologi, med telefaks, automatisk telefonsvarer og PC. I den beskjedne sjefsstolen troner forfatter og altmuligmann Jon Michelet.» Artikkelen avsluttes slik:

«Før holdt jeg til på et kontor i Akersgata i hovedstaden. Møblene var skrivemaskin og telefon. Nå kan jeg nyte stillheten på Larkollen. Med datamaskin som kan sende artiklene mine til Oslo ved å trykke på en knapp på tastaturet. Jeg kan fakse beskjeder og meldinger til forretningsforbindelser, og kan kommunisere med folk over lange avstander. Behovet for å sitte sentralt i Oslo er blitt borte.»

Dette intervjuet var basert på Jon som bedriftsgründer, hans forhold til skatteetaten og de lokale myndigheter. Men det er også en hyllest til lokalsamfunnet Larkollen og entusiasme over å kunne bruke det som den gang i 1991 var moderne teknologi. Jon Michelet var en samfunnsengasjert lokalpatriot, en god forteller og en mann med humor. Han var en god venn, og vil bli savnet.

Mer fra Dagsavisen