Råde

- Hver søknad er en kamp

BYRÅKRATI: - Den dagen sønnen min dør, kommer jeg til å føle uendelig mye sorg. Men da slipper jeg i hvert fall å ha noe med systemet å gjøre.

Ordene kommer fra Trine Gjersøe. Hun er med i gruppen Foreldregruppa for barn og unge med spesielle behov i Råde kommune, som startet opp for halvannet år siden.

Den består av totalt 15 familier i den lille kommunen, og har opplevd det de beskriver som løgn, bedrag og respektløshet fra offentlig hold.

Har vurdert å flytte

Gruppens medlemmer har barn med flere forskjellige diagnoser og behov. De siste årene har de søkt kommunen om støtte til blant annet dagtilbud, omsorgslønn, støttekontakt og avlasting. I noen tilfeller har de fått medhold. I andre ikke.

Uavhengig av resultatet har fellesnevneren vært at de føler at de blir møtt med unødvendig høy skepsis og negativitet; at de blir sett på som tiggende og klagende.

- Vi mener ikke at vi skal få alt vi søker om, men at vi skal få en rettferdig behandling. Holdningene til kommunens ansatte er helt feil. Det verste er å ikke bli trodd, forteller Cathrine Pettersen, som leder gruppa.

Det har gått så langt at flere har vurdert å flytte fra kommunen - selv om de ellers trives i Råde.

Føler seg utslitt

Medlemmene i gruppa blir beskrevet som ressurssterke personer.

- Det må man være, når man har et barn med funksjonshemninger. Vi har en krevende nok hverdag fra før, forteller de.

Foreldrene beskriver kampen om å bli trodd av kommunen som utmattende og nedlatende. Flere sier de blir psykisk slitne. Det har kommet mange tårer.

- Det er trist at det er dette som skal gjøre hverdagen vanskelig. Det hadde vært deilig om vi foreldre bare kunne vært foreldre for barna våre, i stedet for å bruke så mye tid og krefter på å kjempe mot kommunen, sier de.

Internt klageutvalg

Våren 2013 inviterte de politikerne til et møte, for å ta opp misnøyen. Der følte foreldrene at de ble hørt. For første gang på lenge.

Resultatet ble at et klageutvalg, som skulle behandle sakene som fikk avslag, til slutt ble lagt ned. I teorien var utvalget en god idé, men i praksis viste det seg å ikke være til noen særlig stor nytte. Foreldrene fikk nemlig ikke selv lov til å være med på disse møtene. Det kunne saksbehandlerne som hadde gitt dem avslag.

- Når vi klager nå, går det rett til Fylkesmannen. Der opplever vi at vi stort sett får medhold. En av oss fikk tre ganger mer enn hva kommunen mente. Da skinner det ganske klart igjennom at noe ikke stemmer, forteller Geir Mathisen, en annen av foreldrene i gruppa.

Danner seg et eget bilde

Gruppa understreker at de føler de blir møtt med respekt og forståelse i alle offentlige og private ledd, unntatt kommunen.

- Jeg har opplevd å få saksdokumenter i hånda, og når jeg leser begrunnelsen på avslaget står det mye feil om barnet mitt, forteller Anbjørg Engen Løkke.

- I stedet for å høre på oss eller legeerklæringer, danner de seg sin egen mening om våre barn og deres behov, mener Pettersen.

- Vi støtter hverandre, men hva med de andre foreldrene som ikke står sammen? De møter den samme kommunen, påpeker Anbjørg Engen Løkke.

Anklages for løgn

Gruppa mener også kommunen har løyet ved flere anledninger, deriblant til Anne Grete Svendsen. Det var dette som fikk begeret til å renne over, og grunnen til at de kontaktet media.

Da Svendsen fikk medhold av Fylkesmannen i en søknad var kommunen uenig. Likevel ga de beskjed til Svendsen om at alt skulle ordne seg.

- Jeg hadde et møte med kommunen. De sa jeg kunne slappe helt av, fordi jeg skulle få alt jeg fikk medhold i hos Fylkesmannen, forteller hun.

I løpet av de neste ukene ventet hun og familien. I mellomtida beklaget kommunen at støtten fortsatt ikke hadde kommet på plass.

Svendsen forteller at hun til slutt fikk beskjed fra Fylkesmannen om at kommunen hadde satt en KS-advokat på saken for å omgjøre vedtaket.

- Det hadde de gjort før vi i det hele tatt hadde det møtet. Kommunen løy rett til ansiktet mitt. Jeg fikk lyst til å kaste opp. Nå tør jeg nesten ikke møte dem, for jeg vet ikke hva jeg skal tro på lenger. Der og da sa jeg at «nå orker jeg ikke mer. Jeg gir opp».

- Det er det de ønsker at vi skal, mener Trine Gjersøe.

Pettersen var også til stede på møtet hvor kommunen lovte at Svendsen skulle få støtten, og bekrefter opplysningene.

Flere av familiene hevder også at de har søkt kommunen om å la barna få være på Løvstad dagsenter i Rygge. Dette fikk de avslag på, men da de selv kontaktet Løvstad og spurte om de hadde ledige plasser, fikk de ja som svar.

Som dagstilbud har kommunen i stedet valgt å lage en lavvo.

- Hva skal barna gjøre der?

- Nei, det lurer vi også på, egentlig, svarer foreldrene.

Gruppa understreker at de lettere ville godta avslag, så lenge holdningene til kommunens ansatte var annerledes.

- Vi har aldri fått en utstrakt hånd av kommunen. Hva med å finne alternative løsninger i blant, undrer Gjersøe.

kenneth.stensrud@dagsavisen.no

– Har prøvd å rydde opp

– Beklagelig at interessegruppen ikke føler seg hørt.

Hanna Sommerstad

Det sier virksomhetsleder Tor Arild Løyning i Tjenesten for funksjonshemmede i Råde kommune. Han forteller at kommunen, representert ved ham selv eller andre fra tjenesten, samt rådmannen, har «deltatt i møter med gruppen, hvor vi har gitt informasjon og forsøkt å imøtekomme en del». Løyning vedkjenner likevel at kommunen har brukt vel lang tid på å behandle enkelte saker.

– Vi har prøvd å rydde opp, og vi har skjerpet oss på saksbehandlingstida nå. Men vi behandler saker grundig og forsøker å møte alle familiene vi behandler saker om, sier han.

Løyning kan ikke kommentere påstanden til Anne Grete Svendsen, da saken fortsatt er til behandling.

Som svar på påstanden om at det skal finnes ledige plasser på Løvstad, sier Løyning:

– Vi følger tjenestevei. Jeg tar direkte kontakt med lederen der. Han har gitt beskjed om at de har sprengt kapasitet. Men vi har også nylig opprettet et tilbud her i kommunen. Jeg tror alle som har krav på, eller behov for, plass, har fått det i år.

Mer fra Dagsavisen