Høyrebølgen nådde Moss i 1987

Av Paul Norberg, tidligere redaktør i Moss Dagblad

Den gang var det den 19 år gamle Halstein Sjølie fra Kristelig Folkeparti som var partiets eneste representant i Moss bystyre. Alle ventet at han skulle støtte Høyres ordførerkandidat Ørnulf Hansen. Men Sjølie overrasket de fleste da han i stedet snudde seg til venstre, og ga sin støtte til ordfører Bjørn Barang fra Arbeiderpartiet. Det førte til at Barang gikk løs på sin fjerde periode som ordfører i Moss. Bjørn Barang var ordfører i Moss i årene 1976–1991. 16 år som ordfører er bemerkelsesverdig, og ingen har hatt ordførervervet i Moss lenger enn Barang. Den neste på lista er Henry Jacobsen (Ap), som hadde byens viktigste, politiske verv i 14 år; fra 1945 til 1959.

Men vi skal se litt på hva som skjedde politisk i Moss før høyrebølgen skyllet over byen midt på 1980-tallet. Etter annen verdenskrig var Moss Arbeiderparti var vant til å ha ordføreren, og partiet hadde rent flertall i kommunestyret ved mange valg. Det innebar makt og muligheter til å styre byen i den retning partiet ønsket. Den siste gangen partiet var over 50-tallet i antall stemmer, var i 1967. Da var det 52,5 prosent av velgerne som ga sin stemme til Moss Arbeiderparti. Mens Høyre fikk 29,4 prosent. Sosialistisk Folkeparti, forløperen til SV, hadde en oppslutning på 7,3 prosent.

Dette var i Emil Andersens storhetstid som ordfører. Og det var på denne tida at den sosiale boligbyggingen i Moss skjøt far. Industrien hadde en blomstringstid og arbeidsløsheten var lav. Mange Mossebedrifter hentet arbeidskraft fra Mørekysten, Trøndelag og Nord-Norge. Fagbevegelsen i Moss var sterk, og på 1960-tallet var det nesten bare plass til Arbeiderpartimedlemmer eller sympatisører i tillitsmannsapparatet. Fagforeningene hadde kollektive medlemskap i Arbeiderpartiet, og de sterke båndene mellom fagbevegelsen og Ap var en forutsetning for partiets solide posisjon i lokalpolitikken.

På 1960- og -70-tallet var det svært få i Moss som kunne tenke seg at det skulle blåse en så sterk høyrevind inn i politikken at Arbeiderpartiet skulle miste ordføreren. Men det var likevel tendenser til at Arbeiderpartiet ble litt rystet. Ved kommunevalget i 1971 falt oppslutningen til 48,4 prosent, mens SF fikk 7,1 prosent av stemmene. Fortsatt var det et solid rødt flertall. Men EU-kampen, som førte til at Norge ble stående utenfor EU i 1972, endret en del forutsetninger i det politiske landskapet. I både Arbeiderpartiet og Høyre var det solide flertall for EU. Men innad i Arbeiderpartiet var det også en opposisjon, som trakk til venstre.

På landsbasis skjedde det endringer i partistrukturen. Venstre sprakk i 1972, etter uenigheter om norsk medlemskap i EU. Utbryterne dannet Det Liberale Folkeparti (DLF). SV ble stiftet i 1975. Partiet har røtter i Sosialistisk Folkeparti (SF), som ble etablert i 1961, og i valgsamarbeidet Sosialistisk Valgforbund (1973–1975), som i tillegg til SF omfattet NKP og en liten gruppe venstreutbrytere fra Arbeiderpartiet. Til venstre for SV vokste partiet AKP (m-l) fram, og utfordret Arbeiderpartiet i den lokale fagbevegelsen. I boka Moss bys historie, bind 3 skriver forfatter Nils Johan Ringdal: «AKP-folkenes aktivitet i fagforeningene provoserte andre til å møte fram. I Moss Jern og Metall hadde AKPs mange konfrontasjoner med ‘Jern-Fredrik’ brakt liv og røre inn i ellers grå fagforenings-hverdag». («Jern-Fredrik» var kallenavnet til Fredrik A. Johansen, som var mangeårig leder i Moss Jern og Metall).

Alle endringene påvirket det politiske miljøet i Moss, og selv om det fortsatt var en kraftig, sosialdemokratisk dominans i byen, ble partiet utfordret på en helt annen måte enn på 1950- og -60-tallet. Den nye situasjonen på 1970-tallet førte ikke til at venstresiden i det politiske Moss ble styrket på lengre sikt. Fram mot 1980-tallet blåste det i stedet en høyrevind over Norge, og denne forplantet seg også i Moss. Selv om Moss Arbeiderparti fortsatt hadde Bjørn Barang som den ubestridte ordfører utover på 1980-tallet, var det tegn som tydet på at det snart ville bli et vendepunkt, også i industribyen Moss.

Ved det første «høyrebølgevalget» i 1983, fikk Frp hele fem representanter inn i bystyret. Tidligere hadde de hatt kun én representant. Dermed ble Frp det tredje største partiet i Moss. I sin historiebok skriver Nils Johan Ringdal at Frp ikke viste særlig interesse for å forvalte den tilliten velgerne hadde gitt dem, og samtidig hadde alle partier problemer med å rekruttere nye folk til kommunepolitiske verv. Dette var en medvirkende årsak til at det fra 1987 ble vedtatt å redusere antall representanter i bystyret fra 61 til 47.

Så kom valget i 1987. Overraskende nok gikk Frp ytterligere fram, og sikret seg seks representanter, selv om det nå var kun 47 representanter i bystyret. Siden 1922 hadde Ap hatt flertall i Moss. Men nå hadde plutselig Høyre, Frp, KrF og Venstre til sammen 24 av de 47 representantene. Høyres Ørnulf Hansen forberedte seg på å overta ordførerkjedet. Men det var da unge Halstein Sjølie fra KrF sjokkerte hele det politiske miljøet i Moss. Han stemte for Bjørn Barang som ordfører.

LES OGSÅ: Moss KrF har ikke bestemt seg for om de kommer til å støtte høyre- eller venstresiden under årets lokalvalg (DA+)

Men dette ble ingen god ordførerperiode for Bjørn Barang. Han måtte leve med at KrFs ene representant satt «på vippen», og Ap-veteranen i ordførerstolen måtte derfor styre byen med kompromisser for å unngå å bli overstyrt av et borgerlig flertall. Ved valget i 1991 gikk Moss Ap tilbake i velgeroppslutning, og fikk kun 18 representanter. Men partiet beholdt styringen ved hjelp av SV og Rød Valgallianse, som fikk henholdsvis seks og en representanter. Paul-Erik Krogsvold (Ap) overtok ordførerkjedet. Men ved neste valg ble det Høyrestyre i Moss. Da fikk Moss sin første kvinnelige ordfører; Gretha Kant.

LES OGSÅ: I 1995 ble Gretha Kant den første kvinnelige ordføreren i Moss. I dag er nesten samtlige toppledere i kommunen kvinner (DA+)