- Vi har vært så heldige at vi fikk møte mennesker som har opplevd 1920 og 30-tallet og som har gitt levende beskrivelser av både bo- og arbeidsforhold, forteller forfatterne Lennart Fløseth og Jon Gundersen. FOTO: PAUL NORBERG

Historien om arbeider-Moss

«Moss var en typisk norsk industriby, preget av både fattigdom, nøysomhet, dugnadsånd og stor tro på framtida.»

Dette skriver forfatterne Lennart Fløseth og Jon Gundersen i forordet til den ferske boka «Minner fra arbeiderstrøk». Boka tar for seg bydelene rundt Cellulosen Mølla, Værven, Mekken og Glassverket. Eller de riktige navnene: M. Peterson & Søn, Moss Aktiemøller, Moss Værft & Dokk, Moss Mekaniske Verksted og Moss Glasværk.

Forfatterne skildrer menneskene som levde i disse arbeiderstrøkene, men tar også opp produksjonsprosessene i de nevnte bedriftene.

- Vi har vært så heldige at vi fikk møte mennesker som har opplevd 1920 og 30-tallet og som har gitt levende beskrivelser av både bo- og arbeidsforhold. Vi har også hatt mange skriftlige kilder å forholde oss til. Både fra Moss by- og industrimuseum og fra arkivene til byens aviser. Det har vært en spennende reise for oss, og vi synes det er viktig å få formidlet denne delen av mossehistorien, sier Fløseth.

Sammen med Gundersen har han tidligere gitt ut «Mosseguttær» og «Mossingær - Til sjøs, på Brygga og Værven».

De to forfatterne er dermed sentrale bidragsytere i formidlingen av byens lokalhistorie. Og de går i dybden på enkelttemaer, og supplerer på den måten de offisielle lokalhistoriske bøkene til Nils Johan Ringdal.

 

Fram mot 1960

«Minner fra arbeiderstrøk» er konsentrert rundt tida 1920 til 1960. Gjenreisningen etter krigen endret Moss betydelig, og de gamle arbeiderstrøkene begynte å endre seg. Utbyggingen av store boområder på Refsnes, Framnes og Gjerrebogen førte til en fraflytting fra de tradisjonelle arbeiderboligene.

- Men livet i de gamle arbeiderstrøkene er viktige i en kulturhistorisk sammenheng, og vi tror at også de yngre generasjonene vil ha glede av å lese om hvordan deres beste- og oldeforeldre levde.

- Men det var kanskje ikke bare idyll i de gamle arbeiderstrøkene?

- Nei! Det var ofte trangbodd. Mange hadde hardt arbeid og kalde boliger. Fyll var ganske vanlig.

 

Gaukerne

På Værven var det ikke uvanlig at «gaukerne» sto utenfor verkstedporten og krevde inn lønningene til arbeidere som hadde kjøpt sprit. (Gauk var betegnelsen på folk som solgte brennevin svart - red.anm.).

Bjørn Bufoss (født 1919) har vært en sentral kilde i arbeidet med boka, og det samme har postmann Tor Ødegård vært.

- Ødegård kjente de fleste krokene på Jeløy fra sin tid som postmann, og har hatt verdifulle innspill, forteller Jon Gundersen.

Boka er krydret med flere bilder og tegninger fra det gamle Moss, og selvfølgelig mange anekdoter. Ofte fortalt om folk som hadde spesielle klengenavn. Som «Gytje»-Harry, som en gang var ute og rodde samtidig som cruiseskipet M/S Norway seilte inn Oslofjorden.

- Har du sett noe til skipet, Harry? ropte en kar. «Å, gjett om jæ har. Jæ har rodd side om side med skipet fra Larkollen til Stalberja», svarte en kry Harry.