Anne-Merethes sju hester i Svinndal hjelper vanskeligstilte barn med å oppleve mestring og glede. De faste stalljentene Eliza Kritoffersen (13) og Helene Tjellaug (12) er ofte i stallen og mener hestene hjelper mange barn. FOTO: ELISABETH SKOVLY

Hest som «medisin»

HESTEDOKTORENE: Jumbo, Tulla, Larson, Turte, Mistral, Svinnablesen og Ruben hjelper de sårbare barna med å føle mestring og glede.

Hest som «medisin»

l Stallen i Svinndal er et fristed for vanskeligstilte barn

HESTEDOKTORENE: Jumbo, Tulla, Larson, Turte, Mistral, Svinnablesen og Ruben hjelper de sårbare barna med å føle mestring og glede.

Larson på 12 år bøyer hodet helt ned. Han tar imot all kosen. Stalljentene fletter manen og halen.

- Nå sovner han snart, ler Anne-Merethe Karlsen.

Det går mot kveld i stallen i Svinndal. Ute er det mørkt, og inne i stallen er det bare hønene som klukker litt. De sju hestene er rolige og venter på natten.

Inn hit har Karlsen i mange år tatt med seg barn som kanskje sliter litt på skolen, ikke har det helt bra, eller bare trenger et fristed. Hun er overbevist om at det er godt for barna.

- Hestene forstår så godt hvordan vi har det. De leser oss mennesker ut hva hvordan vi oppfører oss, og bryr seg ikke om hvem vi er eller hvor flinke vi er. De merker om vi er stresset, redde og er ­sårbare, sier hun.

Opp gjennom årene har hun sett hva det gjør med barna å komme inn hit. SFO-lederen på Svinndal skole kan tilby å bruke gården og dyra som et alternativ til den vanlige skolehverdagen, så de barna som trenger det får gode opplevelser.

- Hestene forstår ikke hva vi sier, de leser kroppsspråket vårt. Sammen med hestene må vi være bevisste på hvordan vi oppfører oss, sier hun.

Gode vibber

Stalljentene Eliza Kristoffersen (13) og Helene Tjellaug (12) er ofte med hestene. De tror også vanskeligstilte barn kan få mye igjen av å være i stallen.

- De er rolige og snille om vi er det mot dem. De gir oss gode vibber, sier Eliza.

- Ja, og så er det en helt spesiell følelse å sitte på heste­ryggen. Det er så deilig å kjenne varmen fra hesten og at de er så rolige, mener Helene.

Larson skal inn i boksen igjen, og den lille shetlandsponnien Tulla på 22 år skal ut for litt stell. Hun har en høy stjerne blant stalljentene.

- Hestene «leser» barna

Flere forskningsgrupperinger har sett på effekten hester som terapi kan ha. Både som hjelp i behandling av barn med emosjonelle problemer og depresjon, jenter med selvtillitsproblemer og spiseforstyrrelser, atferdsutfordringer og mennesker med ulike funksjonshemninger. Flere steder i Norge tilbys det behandling og terapi med hest, og organisasjonen «Hest og helse» kurser personer som vil bruke hesten som virkemiddel (se faktaboks).

- Noen tror kanskje det er tøys. Men det er spesielt å være i stallen når de små, magiske øyeblikkene mellom barna og hestene skjer. Det er ubetalelig. Noen ganger tenker jeg at hestene «leser» barna bedre enn det vi mennesker klarer. Det er når barna opplever den tryggheten, at de mestrer å være med disse fantastiske dyra, at jeg ser de opplever mestring og stor glede, sier Karlsen.

- Tar vare på de svakeste

Karlsen tror noe av forklaringen på det hele ligger i at hester er urdyr.

- Helt tilbake til da hestene levde vilt ute på steppene, har deres oppgave vært å passe på flokken. Da må de ta vare på de svakeste. Jeg tror også hestene ser de som er litt ekstra sårbare og tilpasser sin væremåte etter det.

elisabeth.skovly@dagsavisen.no

«De leser oss mennesker ut hva hvordan vi oppfører oss, og bryr seg ikke om hvem vi er eller hvor flinke vi er.»

Anne-Merethe Karlsen

Hest som terapi

Mange tilbyr terapi og behandling med hest. Ifølge organisasjonen Hest og helse finnes det svært mange bare i Norge.

Hesten som terapeut brukes i sammenhenger med barn og ungdom, personer med rusproblemer og personer med fysiske og psykiske utfordringer. Hesteterapi brukes også i flere sammenhenger som behandling av skader eller helseplager.

Kilde: Hest og helse