Her er asylsøkernes «smykker»

Stortingsrepresentant Ingjerd Schou (H) fra Østfold sammenlignet i VG den nye loven med nazistenes behandling av jøder under andre verdenskrig, da den ble vedtatt av vårt naboland 26. januar. I Danmark kan myndighetene nå beslaglegge asylsøkeres verdigjenstander verdt over 10.000 kroner – bortsett fra eiendeler med høy affeksjonsverdi. Asylsøkerne som evner det, skal selv bidra til å dekke egne behov.

Men hvor mye har egentlig asylsøkerne med seg når de kommer til Norge? Tre nyankomne asylsøkere ved ankomstsenteret i Råde lot Dagsavisen Moss Dagblad få et innblikk.

LES OGSÅ: Frp forsvarer «smykkelov»

«Stupid» og «bad»

På bordet legger iranske Sajjad Javidi Alesaadi (31), for øvrig kjemiingeniør ved et universitet i hjemlandet, en Huawei mobiltelefon. Kontanter er han tom for, og klokke har han ikke lenger. Han smiler hele tida, men sier flere ganger at han synes den nye danske loven, som han leser om på mobiltelefonen sin, er «stupid» og «bad».

Ved siden av ham viser en nordvestafrikaner (33) fram sin lignende mobiltelefon, og graver opp av lomma de tre-fire euroene og den norske femkroningen han har i kontanter. På fingeren sitter en metallring som ikke vil av.

– Det betyr ikke noe hvor ny eller dyr telefonen måtte være, men jeg synes det er unødvendig og meningsløst hvis jeg skal bli fratatt det eneste verktøyet jeg har til å kontakte de jeg er glad i hjemme i Mauritania, sier han via den norske tolken i ankomstsenteret.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Strengere i Norge

Så er det syriske Hiba Najjars (28) tur. Hun har også en mobiltelefon, denne er av merket Samsung. Fra plassen sin i teltet henter hun i tillegg drøye 400 norske kroner og 100 euro.

– Jeg har ikke mer. Mannen min er allerede i Norge, og jeg sendte med ham det jeg hadde av verdisaker – inkludert gifteringen jeg fikk av ham. Den nye danske loven er litt rar. Tenk om noen skulle ta fra meg gifteringen min, sier hun.

Via tolken får Najjar forklart at hun mener det er opp til hvert land å bestemme sine egne lover og regler. I sitt første møte med norske myndigheter ble hun spurt om hun hadde noen penger med seg, men hun ble ikke spurt om hvor mye, hevder hun.

I Norge mister asylsøkere med mer enn 5.000 kroner i formue eller eiendeler ytelser: «Med formue menes midler eller realiserbare eiendeler som overskrider kr 5.000. Formue som opparbeides ved eventuell sparing av de økonomiske ytelsene i henhold til dette reglementet regnes ikke som formue», heter det i et rundskriv fra Utlendingsdirektoratet (UDI).

Norske myndigheter beslaglegger imidlertid ikke verdier som overskrider beløpsgrensen. Her blir det i stedet trukket fra daglige ytelser inntil egne penger er brukt opp. Advokat Cecilie Schjatvet, som er ekspert i blant annet flyktningrett og menneskerettigheter, mener likevel UDI-regelen er strengere enn danskenes «smykkelov».

– Hvis vi bare ser på beløpsgrensen, er det norske regelverket uten tvil strengere enn danskenes lov, sa hun til NRK i forrige uke.

Overfor Moss Dagblad var stortingsrepresentantene Erlend Wiborg og Ulf Leirstein (Frp) begge tydelige i sin støtte til Danmarks nye lov.

– Vi har allerede samme regel i Norge i dag, innført av den rødgrønne regjeringen i 2008. Den sier at hvis du har kontanter og verdier over 5.000 kroner, skal du måtte betale for deg selv, også på asylmottak. Det synes jeg er helt riktig, sa Wiborg nylig.

LES OGSÅ: Strammer inn over hele Europa

– Bryter menneskeretten

Statsminister Erna Solberg (H) har avvist loven som aktuell i Norge, men uttalte overfor VG at hun synes det er rett og rimelig at asylsøkere med penger skal kunne bidra til oppholdet.

Til samme kilde har generalsekretær Thorbjørn Jagland i Europarådet slått fast at konfiskering av privatpersoners eiendom bryter med den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, og at det kan bli aktuelt for Europarådet å vurdere om de danske asylinnstramningene bryter med internasjonal rett.

– I henhold til den europeiske menneskerettighetskonvensjonen er ikke konfiskering av eiendom lov. Det er også bekreftet gjennom en lang rekke med dommer i menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, sa Jagland til VG nylig.