Håper robotmiljøet vil spire

To uker etter åpningen i starten av april fikk gründer Hanne Eriksen 200.000 kroner i prosjektstøtte fra fylkeskommunen. Det digitale verkstedet FabLab begynner å ta form, og nå ser hun også konturene av sitt nye levebrød med stadig flere medlemmer.

Blant de ivrigste i heiagjengen, foruten en bred tilhengerskare i byens politikere, er dataelektronikkeleven og robotfantasten Martin Blondin.

Krasjer ikke

Han har allerede bygget flere roboter sammen med medelever på Malakoff videregående skole, men ambisjonene strekker seg lenger enn en lekebil-lignende tingest, som er programmert til å kjøre rundt på egen hånd – uten å krasje.

– Jeg skal jobbe med programmering og elektronikk, og peiler meg inn mot roboter. Og da helst ikke bare i dagens industri og helsesektor, men forhåpentligvis innen neste generasjon roboter – de som tar over verden.

– Sa han med et glimt i øyet?

– Nei, jeg tuller ikke. Eller, ta over Moss da, i alle fall. Når jeg er ferdig, kjøres ikke den bussen der av en sjåfør, smiler han selvsikkert, og peker på en rutebuss som passerer utenfor vinduet til næringslivets og skolenes nye kreative møteplass.

Skal bygge robot

Her har allerede en ny verden åpnet seg for Blondin, som med diverse kostbart utstyr får gjort mer på ett sted når han besøker fablaben. Her er det også tid og rom til å eksperimentere – til å feile og lære.

– Det er det eneste laboratoriet jeg har tilgang til utenom skolen, hvor jeg sjelden får anledning til fri bruk og eksperimentering. Jeg vet også om elever ved andre linjer som kunne hatt nytte av en robot, men som ikke har tilgang til elektronikklaben ved skolen, forteller han.

– Poenget er at du her kan bygge både pakningen, som du skriver ut på vår 3D-printer, og koble elektronikken, forklarer Hanne Eriksen.

Blondin forteller videre at 3D-printere er kostbare, og at alternativet ikke er noe særlig hvis man har ambisjoner som hans.

– Denne ser jo ut som en lekebil. Her har jeg kjøpt et hobbysett fra Kina, som ser veldig kjedelig ut og har begrensede muligheter, sier han og kikker bort på en plasthund i miniatyr, som i sin helhet er skrevet ut på 3D-printer.

– Den vi skal bygge her må være litt tøffere. Jeg har planer om å bygge en her på fablaben, med to armer og to bein, og som ser ut som en robot.

– Hvor stor snakker vi?

– Den kan printes ledd for ledd, så det bestemmer han egentlig selv, forklarer Eriksen.

– Jeg håper i alle fall den kan gå i kjøleskapet og hente en brus til meg, gliser Blondin.

Ut i Europa

Han håper å få med seg flere som deler robotlidenskapen.

– Det hadde vært fint om et skikkelig miljø kan vokse fram her, med folk med forskjellig kompetanse og interesse. Vi kan møtes, lære av hverandre og utvikle ting sammen, ser han for seg.

Derfra drømmer han om å ta steget videre ut i Europa, hvor fablab-miljøet fra Moss, mulig med folk fra lokalt næringsliv og industri, kan delta i konkurranser som er ment å stimulere til innovasjon innen utvikling av roboter til bruk i helsesektoren og industrien.

– Vi har planer om å arrangere slike konkurranser her også når hele laben er oppe og går, forteller Eriksen, som har både kommunal og statlig pengestøtte.

De håper begge at skolene vil inngå avtaler med Verket FabLab.