Han åpnet for kvinnelige elever

Av Paul Norberg

Siden jeg er vokst opp i Værlegata i Moss, har Fjordveien og området opp mot Malakoff og Melløs vært en naturlig del av oppvekstmiljøet. Jeg har ofte sett på gateskilt, og undret meg over hvilke personer som gjemmer seg bak gatenavnene i ulike deler av Moss. Noen ganger er det landskjente personer, som Ivar Aasen, Fridtjof Nansen, Arne Garborg og Edvard Munch. Alle disse har fått gater og veier oppkalt etter seg i Moss.

Men på veien fra Fjordveien og opp mot Høienhaldgata, står det et ganske vanlig navn: Richard Olsen. Jeg har sett gatenavnet utallige ganger, men det lyder ganske anonymt. Og noen rikskjendis kan Richard Olsen ikke ha vært.

Skolemann og sørlending

Så viser det seg at denne Martin Richard Olsen var en kjent og aktet skolemann på slutten av 1800-tallet, og fram til 1910. Han var naturligvis presteutdannet, slik de fleste skoleledere var på den tida. Richard Olsen var ikke innfødt mossing. Han var sørlending, født i Kristiansand. Men han dro til hovedstaden for å utdanne seg.

Richard Olsen (bildet) ble cand.theol. ved Det Kongelige Frederiks Universitet i Kristiania i 1866. Etter å ha jobbet ved Kristiania borger- og realskole og Ringerike realskole, kom han til Moss i 1868. Her ble han ansatt som overlærer og bestyrer av Moss Borgerlige Realskole. Dette var en videreutdannelsesinstitusjon for de bedrestilte ungdommene i Moss. Navnet på skolen endret seg flere ganger, og fra 1874 het den Moss Middelskole, og fra 1897 Moss kommunale høiere almenskole.

I 1882 var Richard Olsen en av pådriverne til at skolen fikk ny murbygning i Dronningens gate, med egen bestyrerbolig i annen etasje mot Dronningens gate. På nettstedet Moss byleksikon står det «... den gamle bygningen i tre ble tatt ned stokk for stokk og gjenoppført i Vogts gate 15 på Skarmyra».

Den nye skolebygningen ble innviet forbindelse med skolens 50-års jubileum. Og det var Richard Olsen som også utga skolens 50-års jubileumsberetning (bildet) i 1882.

Store endringer

I den tida som Richard Olsen var skoleleder i Moss, pågikk det store endringer i skolestrukturen i Norge. Det var egentlig en utdanningsrevolusjon som fant sted i 1800-tallets siste tiår. Skoletilbudene ble flere og bedre, og de første viktige skrittene ble tatt mot en mer likestilt utdanning.

Skoleloven av 1860 var det første, viktige skrittet mot en moderne grunnskole og markerte starten på en stor reformepoke i norsk utdanningshistorie. Loven slo fast at den gamle omgangsskolen skulle avvikles. Omgangsskole var en ordning som kom til etter at den første norske skoleloven ble vedtatt i 1739. I korthet gikk det ut på at der det ikke var mulig å samle elever i en skolestue, reiste lærerne rundt og underviste på omgang. «Fastskoleloven» fra 1860 påla nå kommunene å etablere permanente skoler, som skulle erstatte omgangsskolene.

I denne loven ble det også stilt strengere krav til lærerne, som fra nå av skulle ha godkjent utdanning fra seminar eller lærerskole. Dette 1860-vedtaket minner faktisk en del om partiet Høyres strengere krav til opplæring for dagens lærere.

I loven fra 1860 ble ansvaret for skolen lagt til kommunale skolestyrer. Presten ble leder av skolestyret, men han var ikke lenger like enerådende som før. Også skolens formål ble endret. Skoletiden ble utvidet og nye fag innført, i tillegg til den konfirmasjonsforberedende religionsundervisningen. Elevene skulle lære å skrive og regne, og også kunne historie, naturfag og geografi.

Den neste store grunnskolereformen kom i 1889 med lov om folkeskoler. Reformen utvidet skoletiden, innførte flere fag og gikk enda et skritt mot sekularisering. Sekulær betyr verdslig. Sekularisering er et uttrykk på den prosessen hvor religionens rolle blir mindre viktig i et samfunn. En sekulær stat er derfor en stat uten statsreligion.

I skolesammenheng førte dette til at presten ikke lenger skulle være selvskreven leder av skolestyret. I stedet skulle skolestyret nå selv velge leder. Folkeskolen skulle være en skole for alle barn, ikke bare en fattigskole. Særlig i byene hadde klasseskillet vært tydelig med private skoler for "kondisjonerte" folks barn og en mangelfull offentlig skole for arbeiderklassen. Nå skulle folkeskolen også være en forberedelse til middelskole og gymnas.

Utdanning av jenter

I sammenheng med skolereformen, begynte det også å bli bevegelse i arbeidet for bedre videreutdannelse av jenter. Nissens pikeskole, som ble startet av skolereformatoren Hartvig Nissen i 1849, fikk stor betydning for utdanningen av middelklassens døtre. Dette var også den første skolen som tilbød høyere utdanning for kvinner, først lærerinneskole, deretter middelskole og gymnas.

På dette området var Richard Olsen en framsynt skolemann. Han ble utvilsom påvirket av sine voksne døtre, Asta og Valborg, som begge var blitt lærerinner. Han åpnet for kvinnelige elever ved middelskolen i 1890-årene. I 1897 fikk 100 jenter ved Moss Pikeskole på Skarmyra begynne som vanlige elever, og bestyrerinnen Charlotte Dahl ble inspectrise og en del av skolens felles ledelse under Richard Olsen. Han var aktiv representant for de store skolereformene.

Richard Olsen var overlærer i 42 år, helt fram til 1910. Han var også en av drivkreftene ved oppstarten av nytt folkebibliotek i Moss i 1901. I skoleåret 1900/01 hadde Richard Olsen permisjon for å skrive boka «Fra det gamle Moss», som er en av de eldste, moderne byhistoriene, og av høy kvalitet. Da han gikk av med pensjon, flyttet han og kona til Kristiania.