Nyheter

– Hadde det ikke vært for kreftforskning, ville jeg ikke levd i dag

Årets Rosa Sløyfe-aksjon har som mål å samle inn midler til kreftforskning. Else-Marit Tvete er et levende eksempel på at det hjelper.

Hvem: Else-Marit Tvete (62)

Hva: Koordinerer Rosa Sløyfe-aksjonen i mosseregionen.

Aktuell: Mandag startet årets Rosa Sløyfe-aksjon. Målet er blant annet å øke kunnskapen om brystkreft og å samle inn midler til kreftforskning.

Årets tema for Rosa Sløyfe-aksjonen er senskader etter brystkreftbehandling, som er det samme som i fjor. Hvorfor er det viktig å vie dette temaet litt ekstra oppmerksomhet?

– Fordi en undersøkelse blant medlemmene i Brystkreftforeningen viser at dette er mest aktuelt for dem. En veldig stor andel av kvinner som har hatt brystkreft får mye senskader. Mange kommer aldri tilbake til arbeidslivet igjen. Ikke på grunn av selve kreften, men senskader som følge av behandlingen.

Aksjonen poengterer at én av tre kvinner som overlever brystkreft får senskader. Hva er de vanligste skadene?

– Kronisk trøtthet, nerveskader, hjertesykdom, lymfødem, tidlig overgangsalder, kraftige hetetokter og nattesvette, smerter i operasjonsarr. østrogenmangelsymptomer, nedsatt skulderbevegelighet og psykiske reaksjoner.

Hvordan kan helsevesenet bli flinkere til å hjelpe personer som sliter med senskader etter brystkreft?

– Det vi jobber mest med nå er forskning. Det er for å få bedre behandlingsmetoder, slik at det blir færre senskader. Det har allerede skjedd mye de siste årene, og det er vi veldig glade for. Av fjorårets innsamling gikk 24 millioner kroner direkte til forskning.

Hvordan er det å jobbe med Rosa Sløyfe-aksjonen og møte folk på stand som har erfaring med brystkreft?

– Det er veldig motiverende. Jeg kjenner at det nesten gir et lite adrenalinkick. Dette er virkelig en hjertesak for meg. Hadde det ikke vært for brystkreftforskning, ville jeg ikke levd i dag. Jeg hadde en spesiell type brystkreft, som krevde en spesiell behandling. Ti år før jeg fikk den, var det en type kreft man døde av.

Fikk du selv senskader?

– Ja. Jeg kom aldri tilbake til jobb igjen.

Da er det kanskje ekstra motiverende å jobbe med årets tema?

– Ja, helt klart. Det er fint å bruke den energien jeg har til å jobbe med dette.

I fjor fikk Rosa sløyfe-aksjonen i Brystkreftforeningen Moss inn nesten 100.000 kroner, som var ny rekord. Tror du dere vil toppe det i år?

– Ja, det satser vi på. Det er det som er målet.

Hvordan skal dere klare det?

– På lørdag har vi stand på alle kjøpesentrene i mosseregionen, søndag har vi stand på Alby og i neste uke har vi stand på sykehuset på Kalnes og i Moss. I år har vi dessuten en helt ny innsamling. Jeg jobber i en strikkebutikk på Jeløy, og der har vi noen nydelige gensere som vi lodder ut. Jeg har et mål at vi kanskje skal klare å få inn 10.000 kroner gjennom et slikt lotteri.

Dere har allerede dekket til flere statuer i Moss med rosa sløyfer. Vil innbyggerne bli minnet om aksjonen på noen andre måter?

– Verket Scene og fontenen ved rådhuset skal lyses opp i rosa om kvelden. Det samme skal moloen ved Bastøfergene.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– I skumringen synger svarttrosten. Det var en nydelig bok som jeg leste da jeg hadde kreft.

Hva gjør deg lykkelig?

– Å kunne være frisk og å gå på fjellet. Akkurat nå er det å jobbe med Rosa Sløyfe-aksjonen og bidra til at andre kan slippe de samme plagene.

Hvem var din barndomshelt?

– Pippi Langstrømpe.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– At jeg kan stresse litt.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Nei, si det. Jeg hoppet i hvert fall i fallskjerm da jeg fylte 60 år.

Hvordan var det?

– Helt fantastisk. Alle bør gjøre det.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot eller for?

– For kreftforskning.

Er det noe du angrer på?

– Ja, at jeg jobbet for mye. Jobben min var kjempeviktig, men så lenge man er frisk tenker man ikke på hvor viktig livet egentlig er. Jeg angrer på at jeg ikke tok meg tid nok til å gjøre andre ting enn jobb også.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Anne Lise Ryel, leder i Kreftforeningen.

Mer fra Dagsavisen