Gøy med fotball

– Ambisjonene er først og fremst at vi skal ha det gøy, sier Tempo Moss IF-treneren foran turen til Ekebergsletta og Norway Cup.

Lokale nyheter

Hvem: Christoffer Evensen (27)

Hva: Leder og trener for Tempo Moss IF, en fotballklubb for funksjonshemmede.

Aktuell: Laget hans deltar for fjerde gang på Norway Cup den kommende uka. Totalt skal 36 lag fordelt på 16 klubber fra Østfold fotballkrets i aksjon på Ekebergsletta.

Hva betyr det for Tempo-gjengen å være en del av verdens største fotballturnering?

– Det betyr selvfølgelig veldig mye. Alle spillerne gleder seg like mye hvert år, og det å delta i cuper er noe de ser fram til helt fra den forrige er slutt. Norway Cup er absolutt et stort høydepunkt.

Hvordan har dere forberedt dere til deltakelsen?

– Nå har vi egentlig bare trent som vanlig, ikke noe særlig mer enn det. Og så har vi hatt litt sommerferie for å få ladet batteriene.

Hvilke ambisjoner har dere for turneringen?

– Ambisjonene er først og fremst at vi skal ha det gøy, det er det aller viktigste. Samtidig skal vi selvfølgelig prøve å gjøre vårt beste, men vi har ikke satt oss noe resultatmål.

Det er ikke bare egne kamper som skal foregå på Ekebergsletta, men også mye annet å se på og gjøre av både fotball og andre aktiviteter. Hva er det viktigste for dere å få ut av uka?

– At alt går som det skal, og at det ikke skjer noe uforutsett. Mange av spillerne er opptatt av å kikke på alt det andre som skjer, for det er det som er mye av moroa. Det er vel og bra, men det har hendt at noen av dem har glemt seg bort og gått glipp av en kamp. Da er det vår jobb som støtteapparat å holde litt orden i rekkene.

Hvor viktig er det at man har en egen tilrettelagt klasse for lag med personer med funksjonsnedsettelser under Norway Cup?

– Det er veldig viktig, og vi er kjempeglade for dette tilbudet. På den måten treffer vi mange andre lag som har spillere med ulike funksjonsnedsettelser. Bare det å møte andre, og den fellesskapsfølelsen det skaper rundt hele greiene betyr enormt.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Nå tror jeg du spør litt feil person. Jeg leser ikke særlig mange bøker, og kommer ikke på noen som har betydd noe spesielt på stående fot.

Hva gjør deg lykkelig?

– Jeg blir lykkelig av å se at spillerne på laget har det bra og trives, både på og utenfor banen.

Hvem var din barndomshelt?

– Det må ha vært Ole Gunnar Solskjær. Jeg vokste opp med en gjeng som var veldig glad i fotball, og da ble han en av de vi fulgte mest med på. Så var jeg også Manchester United-supporter en gang i tida, men ikke nå lenger.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Nå spør du veldig vanskelig, syns jeg! Jeg klarer ikke komme på noe i farta der heller.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Mener du å unne seg noe ekstra? Da blir det vel å spise potetgull og drikke brus, ikke noe mer spennende enn det.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for?

– Rettferdighet.

Er det noen spesielle grupper du ønsker å trekke fram i den sammenhengen?

– Ja, særlig personer med funksjonsnedsettelser. Vi har absolutt fortsatt mye å gå på med tanke på rettigheter på den fronten.

Er det noe du angrer på?

– Dette var noen veldig konkrete spørsmål, da! Det er sikkert mye jeg angrer på, men ikke noen store greier jeg husker akkurat nå.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Hehe, ja... Det måtte ha blitt broren min. Da hadde jeg i alle fall hatt en å snakke med mens vi venter på å bli reddet ut av heisen.