Nyheter

Gir etterlønn til gjenvalgte

Tidligere varaordfører Anne Bramo (Frp) i Moss får utbetalt etterlønn i tre måneder til tross for at hun fortsetter i bystyret. Til sammen øker politikerlønningene med 1,5 millioner.

Bilde 1 av 2

– Det gir et dårlig signal til befolkningen at kommunale politikere får etterlønn, selv om de fortsetter i stillinger med relativt høy lønn, sier statsviter og samfunnsdebattant Gunnar Listerud.

Listerud følger nøye med i det som skjer i Moss kommune, og er skuffet over at både tidligere varaordfører Anne Bramo (Frp) og avtroppende gruppeleder Tomas C. Archer (Ap) har fått innvilget etterlønn.

– Etterlønn bør utbetales til personer som påtar seg politiske oppgaver, og som ikke har en betalt jobb å gå tilbake til etter at borgerplikten er utført. Det blir helt feil at politikere som fortsetter i godt betalte posisjoner, skal få enda mer utbetalt fra fellesskapets kasse, mener Listerud.

1,5 millioner mer

Ifølge rådmann Bente Hedum har ordfører Tage Pettersen (H) fullmakt til å tolke Moss kommunes godtgjøringsreglement.

I reglementet står det: «Ved frikjøp gis det mulighet til å søke om etterlønn i tre måneder når vedkommende trer ut av vervet». Bramo søkte om etterlønn allerede før valget, noe hun fikk innvilget. Da Archer fikk nyss i dette, søkte også han om etterlønn. Som varaordfører og Frps gruppeleder hadde Bramo en 100 prosent stilling. Nå skal hun bekle tre ulike verv i 70 prosent som til sammen gir en lønn på 620.000 kroner. Det er 70 prosent av ordførerinntekt.

Øivind Tandberg-Hanssen (SV) har beregnet at etterlønningene og opprettelsen av 1,26 nye årsverk vil utgjøre 1,5 millioner kroner på kommunebudsjettet.

– Det vil gå ut over poster som skole og helse- og omsorg, sier Tandberg-Hanssen. Han får følge av Eirik Tveiten (Rødt), som ser utbetalinger av etterlønn som en kompensasjon for politisk hestehandel.

Første gang

Dette er første gang søknader om etterlønn har kommet inn til kommunen, forteller Pettersen.

– Når politikere mister lønn på grunn av politiske verv, må det være riktig å kompensere for bortfallet av inntekter så lenge dette er hjemlet i godtgjøringsreglementet. Det er vedtatt i bystyret, og det betyr at det er enighet om dette prinsippet. Da skal ikke jeg som ordfører sette meg over enigheten når det faktisk kommer konkrete søknader.

– Er du redd for at dette skal gi en negativ signaleffekt?

– Nei. Befolkningen ønsker nok å ha politikere som gjør de politiske oppgavene best mulig, uten at de skal tape på det, sier Pettersen. De samlede økonomiske godtgjørelsene kommer ikke opp i det konstituerende bystyremøtet 19. oktober.

– Reglementskomiteen skal ha sitt møte etter 19. oktober. Det er denne komitéen som foreslår hvordan godtgjørelsene skal fordeles. Vi vet ennå ikke hvor stor økningen vil bli. Bystyremøtet 9. november vil vedta den endelige fordelingen, sier han.

Mer fra Dagsavisen