Galopperende underskudd i nye Moss kommunes første år

Moss kommune er nødt til å rette opp økonomien sin. Det kan skje ved en økning av eiendomsskatten, økte egenandeler i barnehager, SFO og andre tjenestetilbud, høyere billettinntekter på kulturarrangementer og effektivisering av driften.

Moss kommune har et samlet negativt avvik i Moss på 95,4 millioner kroner. Det udekkede avviket er på 34,7 millioner kroner. Skatteinntektene er fallende. Denne dramatiske utviklingen har ført til at det er satt i gang et prosjekt, under ledelse av rådmann Hans Reidar Ness, som skal komme fram til konkrete forslag for å skape en økonomi i balanse.
Hvis økonomien fortsetter å forverre seg, kan Moss havne i ROBEK-registeret. Det innebærer i tilfelle at kommunen blir satt under økonomisk administrasjon av staten.

Symbolske vedtak

– Vi skal gjøre alt vi kan for å unngå å havne i ROBEK. Det er foreløpig gjort noen symbolske vedtak, som viser hvilken vei vi ønsker å gå. Det blir ikke gitt økonomisk støtte til de politiske partiene i år, og vi ønsker en gjennomgang av politikerlønningene, sier gruppeleder Shakeel Rehman i Moss Arbeiderparti.
– Vil dere øke eiendomsskatten?
– Det kan i alle fall ikke skje i 2020, og det er nå viktigere å gjennomføre omtakseringer der mange boliger tydeligvis er blitt taksert for høyt, slik Dagsavisen Moss Dagblad har påvist i flere artikler. Nå må vi avvente prosjektrapporten fra rådmannen, som vil inneholde en rekke forslag til forbedringer av økonomien. Rapporten skal legges fram for politikerne i midten av august, og da blir det politikernes oppgave å gjøre de nødvendige vedtakene for å få økonomien på beina igjen, sier Rehman.
Han mener at kommunesammenslåingen mellom Rygge og Moss, og økte kostnader som følge av koronapandemien, er de to hovedårsakene til den negative, økonomiske situasjonen.
– Vi hadde ingen erfaringstall da vi slo sammen de to kommunene, og budsjetterte nok sammenslåingen for lavt, sier Shakeel Rehman. 

– Ubehagelig

– Kommunen er havnet i en svært ubehagelig situasjon, og det er stor fare for at vi blir en ROBEK-kommune når årets regnskap blir klart en gang ut i 2021, sier gruppeleder Sissel Rundblad (H).
– Hva er Moss Høyres løsning?
– Det finnes ingen «kvikkfiks»-løsning på de alvorlige problemene dagens styringsflertall har brakt kommunen i. Men det er nødvendig med innsparinger, mer effektiv drift og ansettelses- og innkjøpsstopp.
– Vil Høyre øke egenandeler i barnehager og SFO?
– Nei. Det vil skape problemer for mange mennesker, og vil ikke gi de store utslagene økonomisk. Vi er i stedet nødt til å gjennomføre strukturelle grep for å bedre situasjonen.
– Som privatisering av barnehagene?
– Ja, konkurranseutsetting kan være et riktig tiltak. Men for å få gjennomslag, er vi avhengig av at noen i styringsflertallet bryter ut av alliansen.
– Hvilke partier er i tilfelle det mest aktuelle?
– Det må være et parti som har en grunnleggende forståelse av økonomien, og da er Rødt, MDG og SV uaktuelle. Arbeiderpartiet og KrF bør det være mulig å få til et samarbeid med. Men det vil også ta tid å få på plass private driftere av barnehager, og et slikt tiltak vil ikke bedre økonomien på kort sikt, sier Sissel Rundblad.

- Smertegrense

Gruppeleder Eirik Tveiten i Moss Rødt vil ikke gå med på en privatisering av barnehager.
– Selv om jeg er bekymret for økonomien, er det klart at det går en smertegrense for hvilke tiltak Rødt kan være med på. Privatisering av barnehager eller andre kommunale institusjoner utgjør en slik smertegrense, sier Tveiten.
Han deler Shakeel Rehmans forklaring om hvorfor økonomien er dramatisk dårlig.
– Statens økonomiske bidrag til  kommunesammenslåingen var altfor liten. Koronapandemien har forverret situasjonen dramatisk, og store deler av harmoniseringen av lønns- og kulturforskjeller mellom Moss og Rygge, er satt på vent. Det er kostbart, og kan også være en kime til interne konflikter. Administrasjonen er blitt altfor topptung, og lederlønningene er ganske høye.
Vi har et udekket avvik i Moss kommune på nær 35 millioner kroner. Jeg frykter at vi får et galopperende underskudd utover høsten.
– Hva er Rødts medisin?
– Vi burde ha økt eiendomsskatten tidligere i år, slik at den kunne få en effekt i siste halvår. En økning fra 2,8 til 3,8 promille kunne sørget for en ekstra inntekt på 62 millioner kroner. En skatteøkning, med et bunnfradrag, er nok den beste medisinen for kommunen, mener Eirik Tveiten.