Fortsatt aktiv: Sindre Lysø fra Ekholt var leder av AUF Moss og Omegn den 22. juli 2011. Han var bare 15 år da han havnet midt oppe i norges­historiens verste terrorangrep.

Frykter et nytt 22. juli

Fem år etter terrorangrepet, ser Utøya-overlevende Sindre Lysø at det samme fremmedhatet som motiverte Breivik fortsatt eksisterer.

– Alle har et ansvar for å unngå at noe slikt skjer igjen, sier 20-åringen.

Han mener folk i altfor stor grad tillater hat å blomstre – også blant politikere helt opp på regjeringsnivå.

– Det noen politikere gjør er å fyre opp under det hatet. De bygger opp frykt for å oppnå politiske mål, sier han og legger til:

– Vi må ikke la useriøse utspill som bare fører til mer hat bli førende for debatter.

Rygge-mannen tror det i ytterste konsekvens kan føre til flere terroranslag i Norge.

– Det er naivt å tro at ingen vil bruke vold igjen. Historien er i stand til å gjenta seg, sier han.

Påvirket politikken hans

Lysø er én av et fåtall lokale AUF-medlemmer som opplevde Utøya-terroren og som fortsatt er politisk aktive i dag. Han sitter i dag i Rygge kommunestyre og AUFs sentralstyre.

Selv føler han at hendelsen endret han som politiker – i positiv retning.

– Det var et angrep på hva vi står for, nemlig å kjempe for grunnleggende demokratiske prinsipper. AUF har alltid vært opptatt av at folk skal få plass. Mitt engasjementet for det har bare blitt styrket i ettertid, sier han.

Hans andre sommerleir

Unggutten fikk sitt første politiske verv i 2010. Året etter ble han leder av AUF Moss og Omegn. Sammen med 16 andre medlemmer befant han seg på Utøya da Breivik gikk i land og begynte å skyte. Med andre ord vet han bedre enn de fleste hvor viktig det er å jobbe mot å la hat bli til vold.

– Jeg hadde vært på sommerleiren året før, og håpet at 2011 ville toppe den. Det så lenge ut til å skje, mimrer han.

Ringte moren

Han husker 22. juli godt. Selv ikke regnet klarte å ødelegge den gode stemninga på øya den fredagen. Han sitter og hører på et foredrag da de første meldingene om bomben i Oslo kommer. Først da begynner det å bli laber stemning blant folk. Men det skal snart bli langt verre.

Lysø ringer moren for å snakke med henne om hva som har skjedd i Oslo. De blir avbrutt da Lysøs mobil går tom for strøm.

– Jeg ville forsikre meg om at alt var bra med dem, forteller han.

På det tidspunktet aner de fortsatt fred og ingen fare.

– Vi trodde vi var på det tryggeste stedet i verden.

Kort tid etter ankommer Breivik øya.

Løp for livet

Lysø befinner seg i teltleiren når de første skuddene faller.

– Jeg så ham komme gående opp mot kafébygget. Så begynte han å skyte. Han var rolig og kald, forteller han.

Sammen med en gruppe andre løper 20-åringen inn i skogen. De ender til slutt opp langs vannkanten.

– Mange begynte å svømme. Jeg skjønte at jeg måtte gjøre det samme, men jeg ombestemte meg i siste liten. I stedet gjemte jeg meg i et kratt, forteller han.

Der ligger han helt stille sammen med en jente i det som føles som en evighet. Mens de venter ser de et nyhetshelikopter svevende over dem og ambulanser som lyser om kapp på fastlandet.

– Vi trodde det var hjelp, men de kom aldri.

I stedet ser de Breivik komme tuslende mot bryggeområdet for å skyte flere personer. Så forsvinner han igjen.

Til slutt kommer politiets Delta-tropp til øya. Når Lysø ser dem, løper han mot dem. Mens de venter på brygga for å bli fraktet over i trygghet, strømmer flere ungdommer til. Noen av dem er skadet. Andre har sett scener som vil merke dem for livet.

De vonde beskjedene

Etter at han kommer til land, får Lysø et teppe og en god klem av en ambulanseansatt. Begge deler varmer. Senere blir han fraktet til Sundvolden Hotel sammen med resten av de overlevende. Der gjenforenes han med de andre lokale AUF-medlemmene.

Bendik Rosnæs Ellingsen og Jonas Johansen er to av dem som mangler. Sistnevnte ligger på sykehus med skuddskader. Ellingsen blir en av de 69 ofrene fra Utøya.

– Det tok lang tid før jeg skjønte hvor alvorlig dette var. At folk faktisk hadde dødd, sier Lysø.

Allerede én måned etter terrorangrepet var Lysø tilbake på Utøya. Dit skal han også i år, både i forbindelse med dagens minnestund og sommerleiren i august.

– Det hjelper å komme tilbake og se hvor mye som er endret, forklarer han. Til tross for de vonde minnene. Utøya består.