Navn i nyhetene

Frossenfisk på tre språk

NAVN I NYHETENE: Tordis Sande 
Larsen er pensjonist etter blant annet 19 år i Moss kommune. Fylte i helgen 75 år og ser tilbake på et svært innholdsrikt liv.

Du har demonstrert frossenfisk på tysk, fransk og italiensk i Sveits, vært sekretær for Erling S. Lorentzen i Rio de Janeiro og jobbet 19 år i Moss kommune. Og nå har du tatt idrettsmerket for 44. gang. Hvordan er det å fylle 75 år?

- Det er herlig. Det er skjønt å ikke ha noen store problemer med helsa, og det er ingen selvfølge.

Det ble 19 år i kommunen, hvordan var den tida?

- Jeg begynte som konsulent for teknisk sjef i 1987. Jeg har noen ryddige egenskaper, og fikk etter hvert de sakene som andre hadde gitt opp. Blant annet jobbet jeg med alle eiendommene kommunen eide, og fikk selge noen av dem. Det var jo litt morsomt, for meglerne i byen var ikke så fornøyde med at kommunen ikke brukte dem i salgene, men det hadde vi jo ikke penger til.

Du har demonstrert frossenfisk i Sveits, hvorfor i alle dager gjorde du det?

- Jeg er oppvokst på Rjukan, og vi hadde dårlig tyskundervisning. Så jeg tok sekretærutdannelse og bestemte meg for at jeg måtte ta knekken på tysken. Jeg begynte å jobbe i et firma hvor sjefen lærte meg tysk. Han kunne kalle meg inn på kontoret når jeg hadde skrevet noe, og si: «Frøken Sande, her er det en feil. Den må du finne selv». Han syntes jeg var flink, men for sjenert, og sendte meg åtte uker til Goethe-instituttet i Tyskland med full lønn og vikar. Det endte med at jeg ble med et firma til Tyskland for å demonstrere frossenfisk, og under en middag på en italiensk restaurant fikk jeg vist at jeg også kunne italiensk. Derfor fikk jeg demonstrere i de delene av Sveits hvor de snakket både tysk, italiensk og fransk.

Du bodde også tre år i Rio de Janeiro og var sekretær for Erling S. Lorentzen og prinsesse Ragnhild. Hvordan havnet du der?

- Jeg hadde en venninne som skulle til New York, og hun mente jeg burde søke på jobben. Jeg var ikke så lysten, men de ringte fra ambassaden og ville at jeg skulle komme. Der kom jeg forkjølet til intervju med Lorentzen og fikk jobben. Det var utrolig interessant, og jeg lærte portugisisk.

Du er meget språkmektig. Hvorfor er du så interessert i det?

- Jeg har elsket språk siden barneskolen, og hadde en frankofil fransklærer som vekket noe inni meg. Når jeg er et sted, elsker jeg å kommunisere på fremmedspråk.

Hvilken bok har betydd mest 
for deg?

- Jeg er altetende og har ingen spesielle. Liker krim og vanlig litteratur.

Hva gjør deg lykkelig?

- Familie, særboeren min og naturen.

Hvem var din barndomshelt?

- Min morfar. Jeg satt ham høyest i hele verden under oppveksten.

Hva misliker du mest ved deg selv?

- Det får noen andre svare på.

Hva gjør du når du skeier ut?

- Kjøper jeg meg et ekstravagant plagg.

Hva er du villig til å gå i 
demonstrasjonstog mot?

- Mot nedleggelse av sykehusene på Rjukan og i Kragerø.

Er det noe du angrer på?

- Nei.

Hvem ville du helst stått fast 
i heisen med?

- Noen med godt humør som ikke er redd for heis.

elisabeth.skovly@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen