Nyheter

Fra mosselukta til byutvikling

16. oktober i år var mosseordfører Hanne Tollerud gjest i TV-programmet «Norge nå», som ble tatt opp på Cellulosetomta. Der snakket hun entusiastisk om mosselukta, fabrikkhistorien og om det nye, ambisiøse byutviklingsprosjektet i Moss.

Av Paul Norberg

Når sant skal sies så var det vel egentlig NRK som var gjest i Moss. Og Hanne Tollerud (bildet) var vertskap, sammen med bypatrioten Ole Jacob Lindberg.

PATRIOT: Ordfører Hanne Tollerud framsnakket byut­viklingen i Moss på NRK TV.

Begge to fikk vist for TV-publikum at Moss er en attraktiv by, og at det er en sterk vilje i byen til å gjennomføre endringer som vil skape entusiasme for både Moss sentrum og byen som helhet. Nå slapp ordføreren lett unna spørsmålet om uenigheter når det gjelder byens videre utvikling, og programmet hadde kanskje blitt mer spennende hvis det også hadde vært sluppet til noen kritiske røster. For det er naturligvis ikke slik at samtlige mosseinnbyggere er enige i alle sider av den voldsomme utviklingen som skjer. Men uansett; ordføreren gjorde jobben sin som god byambassadør.

Det var naturligvis ikke tilfeldig at programmet ble tatt på den gamle Petersontomta. For dette tomteområdet og hele Verket er en helt sentral del i utviklingen av «nye» Moss. Den gamle industritomta er allerede bundet sammen med Møllebyen med ei bru, og flere bruer vil komme.

Hjørnesteinsbedrift

Cellulosefabrikken til Petersonfamilien var en hjørnesteinsbedrift i Moss, og i storhetstiden rundt 1969–1970 hadde bedriften drøyt 900 ansatte i Moss. De fleste familier i byen hadde minst en slektning eller venn som jobbet på «Cellosen», som bedriften het på folkemunne. Da bedriften gikk konkurs i 2012, var det 260 arbeidsplasser som gikk tapt. Høegh Eiendom, som eier og utvikler Verket-området regner nå med at det vil bli langt flere arbeidsplasser på Verket-tomta enn det noen gang var den gang M. Peterson & Søn var byens viktigste selskap.

M. Peterson & Søn var opprinnelig en treforedlingsfabrikk i Moss. Anlegget ble satt i drift i 1883, på tomta til gamle Moss Jernverk. Fabrikken var basert på patentene til ingeniør Henrik Christian Fredrik Størmer, som var en foregangsmann innen den tidlige celluloseindustrien. Alle fabrikkene hadde store utslipp til luft og vann, og Størmers navn skapte uttrykket Størmerlukta om den seinere Mosselukta.

Men selskapet var enda eldre enn cellulosefabrikken. I 1793 ble Momme Peterson ansatt som brennerimester ved kjøpmann Johan Gudes brennevinsbrenneri. Han var da 22 år gammel. Da han i 1801 etablerte firmaet M. Peterson fra «Petersbua», ble grunnen lagt for et av byens store handelshus, med salg av trelast fra eget sagbruk og et tobakksspinneri. Sønnen Peter Christian ble tatt inn i bedriften i 1828. I den første tida drev firmaet grossist- og trelasthandel i tillegg til sagbruk.

Overtakelse og stank

På 1860-tallet overtok Theodor Peterson (1839–1888) bedriften, og i hans tid gikk Peterson over til jernverksdrift, med kjøpet av Moss Jernverk i 1875. Theodor Peterson er for øvrig mannen som har fått en gate oppkalt etter seg i Moss; Th. Petersons gate, som strekker seg fra Gudes gate, til rundkjøringen ved Amfisenteret, der gatene fordeler seg videre til Storgata, Kirkegata og Sundstredet.

På den gamle tomta til Moss Jernverk ble det en viktig endring i august 1883, da Theodor Peterson «blåste det første koket» på Moss Cellulosefabrik. Fabrikken i Moss var det første sulfatcelluloseanlegget i Norge og bygde de første årene på ingeniør Størmers prinsipper.

I 1884 fikk Moss Cellulosefabrik «Høieste udmerkelse» på verdensutstillingen i Edinburgh. Spesialiteten var bleket masse som ble solgt til Belgia, og fra 1885 gikk fabrikken i pluss.

Men i lokalavisene raste debatten om den nye lukta som hang over Moss. Sundhetskommisjonen mottok klager på lukten fra produksjonen. Konsul Theodor Petersen møtte opp i sundhetskommisjonen i Moss i 1884 og lovte bot og bedring. Kommisjonen påla ham at man «uopholdelig skulde begynde og inden tre Maaneder have iværtsat saadanne Foranstaltninger ved Fabrikken eller Forandringer ved Fabrikasjonsmaaden, at Stanken blev undgaaet».

Daglige bøter

Peterson sendte sin tekniske bestyrer til utlandet for å studere problematikken, men noen god løsning på problemet fant de ikke. I 1886 ila politimesteren bedriften daglige bøter på 100 kroner for ikke å ha imøtekommet pålegget. Avisdebattene fortsatte. Mange var bekymret for at lukten skremte badegjestene bort. Theodor Petersen rykket selv ut med leserbrev, og hevdet at han hadde bred støtte blant byens borgere. «Arbeidsplasser må da være viktigere enn badegjester», mente han. For selv om Moss hadde omfattende industri, også uten cellulosefabrikken, er det ikke til å komme utenom at fabrikken, med sine mange ansatte var uhyre viktig for byen økonomi.

Fire år etter Th. Petersons død gikk saken helt til høyesterett. Fabrikken ble dømt å etterkomme sunnhetskommisjonens pålegg, eller betale nye dagsbøter. Men etter resolusjoner fra Handelsforeningen, en underskriftskampanje fra byens borgere og byggingen av en 60 meter høy pipe, frafalt i 1892 sundhetskommisjonen sine krav, og diskusjonen stilnet. Byens innbyggere slo seg til ro med lukta.

En markant skikkelse

Da Hans Blom Peterson overtok ledelsen av selskapet i 1901, satset han langsiktig på cellulose og papirproduksjonen. I 1902 gjorde han firmaet om til familieaksjeselskapet M. Peterson & Søn A/S.

Hans Blom Peterson var leder for M. Peterson i hele 53 år, og han var en markant skikkelse, som også hadde en rekke verv som politiker og som industrimann.

Fra 1902 var han fransk konsul i Moss. Han var stortingsrepresentant fra 1916–18 og president i Norges Industriforbund 1927–1930. I flere år var han formann i Norske Papirfabrikanters Forening. I 1932 ble han utnevnt til ridder av 1. Klasse av St. Olavs Orden, ridder av den franske Æreslegionen, og i 1991 ble han kåret til århundrets mossing.

Mer fra Dagsavisen