Corrinne Wirkola ved krisesenteret i Moss. FOTO: HANNA K. SOMMERSTAD

Fra fysisk til psykisk vold

På krisesenteret i Moss har beboerne og de ansatte feiret jul som én stor familie. - Kvinnene finner ofte støtte i hverandre og det å vite at de ikke er alene, sier Corrinne Wirkola.

Hun er stedfortreder for daglig leder Grete Mørck. På krisesenteret i Moss har jula vært en god periode. Wirkola forteller om en stille og rolig jul.

- Vi har feiret akkurat slik man gjør hjemme, med juletre, gaver og god mat. De kvinnene som har vært her, har kost seg og hatt det bra med barna, sier hun.

For det er gjerne først etter høytidene at et eventuelt rush av kvinner oppsøker krisesenteret.

- Under familiehøytidene holder man ofte ut og tar seg sammen for barnas skyld. Så kan det hende at det er flere som oppsøker oss i etterkant, sier Wirkola.

 

Også utenom høytidene

Hun forteller at det ikke nødvendigvis er alkohol eller et press om å skape en familieidyll som er utslagsgivende for voldsbruk.

- Er man voldelig, eller er man en overgriper, skjer det når som helst - uavhengig av høytidene, sier hun.

2014 har vært et tilnærmet «vanlig» år for krisesenteret i Moss. Antallet kvinner som har oppsøkt dem, er omtrent likt som i fjor. Da hadde det også stabilisert seg fra 2012, da krisesenteret hadde rekordstor pågang.

- Men det er veldig uforutsigbart, og vi ser ikke et tydelig mønster i når kvinner oppsøker oss, sier Wirkola.

 

Mer psykisk vold

Da senteret åpnet i 1982, var fysisk vold oftest årsaken til at kvinner oppsøkte dem. Det har imidlertid endret seg. I fjor oppga 60 prosent at fysisk vold var årsaken, mens hele 80 prosent oppga psykisk vold. Kombinasjonen av de to er altså ikke uvanlig.

- Når har det gått så langt at man kan kalle det man opplever for psykisk vold og dermed oppsøke krisesenteret?

- Det er når man for eksempel opplever at mobiltelefonen blir sjekket, at man blir mer og mer isolert fra venner og familie fordi partneren ikke liker dem, at man blir fortalt at man er stygg og ikke duger til noen ting, og kanskje opplever at mannen sier at «dersom du forlater meg, kommer jeg til å finne deg og drepe deg», eller at han truer med å ta barna, sier Wirkola.

Hun forteller at denne typen psykisk vold ofte fører til at kvinnene begynner å tro på det de hører, og at de ender med å føle seg verdiløse.

- Den psykiske volden kan være verre enn den fysiske. Hvis man blir slått, vet man kanskje at det etter slaget vil roe seg litt, før et nytt slag kommer. Men den psykiske volden er der hele tida. Den får man ikke «pause» fra, sier Wirkola.

 

- Pass på under feiringen

Selv om det ofte er først etter høytidene at kvinner oppsøker krisesenteret, ber Wirkola likevel alle om å passe litt ekstra på når man skal ha store feiringer med barn til stede - helt uavhengig av om vold er involvert.

- Barn blir fryktelig redde av å se voksne som er beruset. Det trenger ikke å være mor eller far, det kan også være andre i familien eller venner som er på besøk. Jeg snakker ikke da om å ta seg et glass vin eller to til maten, men om det å bli beruset. Barn er sylskarpe og oppdager raskt når voksenpersonene endrer atferd - før man merker det selv. Det er noe vi alle bør tenke på, oppfordrer Wirkola før nyttårsfeiringen i kveld.