Fra Arktis til Son

Hvem: Fredrik Andreas Juell (38)

Hva: Vokalist i bandet Berserk Bastards. Har seilt med Berserk gjennom Nordvestpassasjen.

Hvorfor: Spiller på Café Oliven i kveld.

Fortell litt om bandet!

– Det er en samling av pirater kan du si, fra øst og vest. Det er folk fra hele verden som er glad i verden, i fest, rom og musikk.

Hvordan var ekspedisjonen med Berserk?

– Helt fantastisk. Det var mye kjas og mas, og det er tøffe tak i isødet. Det blir lange dager og netter, men mest moro. Når vi er på land savner vi havet, og når vi er på havet savner vi land.

Var musikk en viktig del av livet på skuta?

– Absolutt, i hvert fall for min del. Jeg hørte musikk i bølgene hele tida. Og så er det veldig greit å ha noe som okkuperer deg når du er på båt. Da ble musikken viktig for meg. Det er jo også en glad greie å ha ombord.

Ble musikken inspirert av ekspedisjonen?

– Ja, livet ombord og det jeg opplevde og møtte på veien gjenspeiles i tekstene; følelsen av å være ombord og tankene jeg gjorde meg der. Det er veldig følelsesladd å være på en slik tur.

Var det utfordrende å være på Berserk?

– Det er en grunn til at ikke så mange driver med det og at mange stryker med. Det er risikofylt, men samtidig føler man seg levende i naturen og elementet. I bunn og grunn spiser, sover og overlever du.

Hva slags musikk har bandet?

– Det er vanskelig å sette i bås. Vi kom nettopp tilbake fra USA, som også ville definere musikken, og der kalte de det for Pirates Soul. Men musikken er blandet. På havet er det mye følelser og sangene derfra blir følelsesladd, men på land er det piker, vin og sang, så da er det mer festorientert. Jeg kaller det bare musikk. Man blir veldig tørst av konsertene våre.

Hvilket forhold har dere til mosseregionen?

– Jeg bodde i Hølen før, og moren min bor i Son, så jeg er her mye. Når vi seiler er Son gjerne det første stoppet etter Oslo, eller det siste stoppet før Oslo. Son er det første steget mot resten av verden, og et veldig bra sted.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– «Den siste revejakta». Spenningen og eventyret var viktig.

Hva gjør deg lykkelig?

– Kjærlighet i alle mulige former.

Hvem var din barndomshelt?

– Roal Amundsen. Da jeg var liten, ville jeg bli som han.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Som kaptein og leder hender det jeg må være sjefete, men jeg misliker å være det.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Da drar jeg på hytta med en flaske rom eller to, låser døra og skrur av telefonen.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for eller mot?

– Det er mye. Spesielt dyremishandling.

Er det noe du angrer på?

– Angrer egentlig ikke på en dritt.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Datteren min. Vi har det gøy sammen, så tida ville gått fort.