Navn i nyhetene

Et sted for fred

Patricia Canellis-Flesjø (48) er prosjektleder og konseptutvikler i Barnas Fredsverden (BFV), som har arvet Norads nedlagte utviklingshus, og 20. desember åpner Fredslaben.

Neste helg åpner Fredslaben. Hva skal det bli?

- Det hele er egentlig et rollespill for 10.-klassinger om en konflikt mellom to afrikanske land. De er begge rike, men i konflikt med hverandre. Så kommer barna inn og skal være delegater fra de to landene, i tillegg til Norge. Flere barn representerer ett land, og har vært sitt ansvar; som politikk, økonomi eller næringsliv. Målet er at barna skal løse konflikten. Vi kan gå til krig, men det ønsker jo ingen.

Hva er målet med Fredslaben?

- Det er å få barna til å se muligheter. Gå inn i kriser og konflikter for å så finne løsningene. Det er viktig at barn er «hands on» på hvordan de kan være løsingsorienterte. Planen er at 10.-klassingene i distriktet skal komme hit klassevis og spille, for tematikken henger sammen med det de lærer på skolen.

Hvor permanent blir Fredslaben?

- Vi jobber med og håper på at kommunen vil være med å samarbeide om dette, og vi skal ha møte med dem denne uka. Vi håper de kan hjelpe oss med å få budskapet ut. Slik status er nå har vi fått midler fra Utenriksdepartementet slik at Fredslaben kan stå til mars neste år. Men vi håper på både goodwill og penger slik at dette kan bli noe fast her i Moss.

Det hele skal åpne lørdag 20. desember. Hva skjer denne dagen?

- Ordføreren vår skal først offisielt åpne Fredslaben. Så har vi en gruppe ambassadører fra Barnas Fredsverden som skal spille spillet for aller første gang. I tillegg skal vi ha workshopen «connecting rooms», et prosjekt vi har jobbet med i rundt tre år. Det handler om nære relasjoner og vennskap på tvers av landegrenser. Vi hadde flere barn fra flere land her i sommer, og de er blitt gode venner med norske barn. På åpningsdagen skal vi ringe rundt til hele verden og høre hvordan det går med dem! Vi skal danse, prate og ha det veldig morsomt på Skype med barn bra Russland, Island, USA, Israel, Palestina, Tanzania og Guatemala!

Hvilken bok har betydd mest for deg?

- Det tror jeg må være Alejandro Jodorowskys «The Dance of Reality» (La danza de la realidad på spansk). Det er en bok om et liv som har beveget meg mye. Den inneholder alt jeg tror på.

Hva gjør deg lykkelig?

- Smilende mennesker.

Hvem var din barndomshelt?

- Jeg var ikke så veldig opptatt av det. Jeg mener vi alle er helter.

Hva misliker du mest ved deg selv?

- Jeg kan bli så bekymret at jeg nesten blir syk. Jeg tar ting veldig innover meg.

Hva gjør du når du skeier ut?

- Da vil jeg være sammen med mine aller nærmeste og ha det hyggelig med dem.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

- Det er ikke en dag jeg ikke vil demonstrere mot noe. Menneskerettigheter, kvinners rettigheter, fattigdom. Så uendelig mye!

Er det noe du angrer på?

- Ja, det er det vel. Men feil er noe av det som gjør oss til dem vi er.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

- Det må bli forfatteren Alejandro Jodorowsky. Men jeg vet nesten ikke hvordan jeg skulle oppført meg, for jeg beundrer ham så mye!

Mer fra Dagsavisen