En tjukkas på døra

Dere er virkelig i vinden om dagen, med ministerbesøk, millionbeløp fra Gjensidigestiftelsen og egne ansatte. Hvordan skal Tjukkasgjengen utvikle seg videre?

– Min rolle blir å banke på dører overalt. Være seg ministere, politikere, byråkrater og andre. Vi må fortelle hva vi gjør, og hva vi har fått til. Jeg fikk noen minutter med helseminister Bent Høie i helgen, og ba spesielt om et eget møte med ham igjen. Parallelt jobber vi med alle fylkene i Norge for å kartlegge hvilke lavterskeltilbud de har, og hvordan de jobber med folkehelse. Jeg er nærmest en dørselger!

Du skal lobbe for mer penger. Hvordan skal dere bruke pengene slik at de kommer folkehelsa til gode?

– Et eksempel på det er Bajazzo-avdelingen vår i Moss. Det er en turgruppe for psykisk utviklingshemmede som hver torsdag. Det er en gruppe mennesker som sitter mye stille, og derfor er det viktig med lavterskeltilbud til dem. Det konseptet vil vi så gjerne spre til hele Norge. Og i Brumunddal har vi Tjukkasgjengen for barn: TG-gjengen.

Du har tidligere snakket om at folkehelseinitiativet må komme fra folket selv. Hva mener du med det?

– Om byråkrater og politikere kommer med en pekefinger mot oss og sier: «Hør her», har vi en tendens til å bli litt sånn: «Nei søren, jeg bestemmer selv hva jeg skal gjøre». Men om andre, som du og jeg, prøver å få andre likesinnede med, er det enklere. Vi sitter jo i samme båt.

Hva har Tjukkasgjengen betydd for deg?

– Jeg har fått en ny og fantastisk omgangskrets, og ikke minst et morsomt og innholdsrikt liv. Jeg har opplevd mye glede, og stikkordet er latter. Og om du slår sammen latter og bevegelse, ja, så kommer jeg til å bli gammel!

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Det må bli bøkene om Hardyguttene, for der var det mye eventyr og spenning.

Hva gjør deg lykkelig?

– At de nærmeste rundt meg har det godt, som sønnen min.

Hvem var din barndomshelt?

– Frank fra Hardyguttene. Han var, som meg, svært spenningssøkende. Nå hopper jeg i fallskjerm og kjører mikrofly.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Jeg kan til tider være litt treg. Og så er jeg et utpreget ja-menneske som har problemer med å si nei. Det kan være litt irriterende.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Da blir det en heidundrende fest med gode venner!

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Det er ikke så mye jeg ville gått mot. Men om det angår de eldre, som nedleggelser av eldrehjem, så møter jeg!

Er det noe du angrer på?

– Ja, jeg kunne søkt flyskolen, men gjorde det ikke.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Mange. Jeg har enorm respekt for Olav Thon. Eller kanskje mulla Krekar, så jeg kunne bedt ham reise hjem?