– En stor bløff

I Regjeringspartienes forslag til jernbanereform som ble lagt fram på mandag, åpnes det blant annet opp for at NSB skal få mer konkurranse på å drive persontogtrafikk.

Det får lokale NSB-ansatte til å se rødt.

Hemmet av infrastruktur

– Når de vil konkurranseutsette deler av tjenestene fordi NSB ikke leverer godt nok, så er det stygt gjort overfor våre ansatte. Vi skal stå for de feilene vi gjør, men problemet her er ikke er at NSB ikke gjør en god nok jobb, men at forutsetningene for å gjøre en god jobb ikke er til stede, forklarer Lars Kristian Selnes, konduktørleder på Moss stasjon.

Han viser til en intern undersøkelse, som konkluderer med at selskapet har nesten 100 prosent punktlighet, hvis man utelukker ting de ikke kan påvirke, som signalfeil og andre elementer som går på infrastrukturen.

– Med andre ord, når infrastrukturen er 100 prosent optimal, er også togene så godt som 100 prosent i rute. Da ville det ikke vært behov for å konkurranseutsette noe som helst. Men dette er ikke noe vi i NSB kan kontrollere, frustrerende nok.

Ingen bedre alternativer

Pendlertalsmann Willy Frantzen støtter fullt ut Selnes og de øvrige NSB-ansatte. Han kaller den foreslåtte reformen «en stor bløff» og «politisk svada». Han påpeker også at jernbanens grunnmur og kilden til dens problemer er infrastrukturen. Det vil si, mangelen på dette.

– Alle vet at infrastrukturen er gammel. Togene er nye, og fint er det, men hva har det å si når de kjører på gamle skinner? Hvorfor gjør man ikke noe med det først, undrer han.

– Så du mener reformen ikke hjelper pendlerne?

– Nei, ikke i det hele tatt. Pendlerne er fornøyde så lenge togene går ofte nok og til rett tid. Med denne reformen hiver Stortinget i praksis ut et selskap som kan kjøre oss til og fra jobben bedre enn noen annen aktør.

Vil spare penger

Å la andre aktører slippe til, betyr ikke nødvendigvis at NSB gjør en dårlig jobb i dag.

Det mener Arild Svenson, nestleder i samferdselsutvalget i Moss. Han støtter partikollega Solvik-Olsens ønske om å konkurranseutsette jernbanen.

– Dette har ikke noe med at vi tror eller tenker at kvaliteten i dag er for dårlig. I stedet er det et spørsmål om effektivisering. Man kan ende opp med et like godt tilbud, men annerledes organisert og billigere.

– Burde man ikke forbedre infrastrukturen i første rekke?

– Ikke nødvendigvis. Det ene utelukker ikke det andre. En fornyelse av infrastrukturen tar lengre tid, mens en gjennomgang av tjenestetilbudet vil gi raskere effekt, svarer han.