Nyheter

– En sak som vekker interesse

– Man har avdekket et miljø hvor det foregikk mange ufiltrerte saker, som samtidig involverer media selv, sier medieprofessor om Drevdal-saken.

Bilde 1 av 2

– At voldtekt skjer i tette små miljøer er vanlig og tilhører regelen snarere enn unntaket. Særegent for denne saken er at overgrepene skal ha foregått over så lang tid i et miljø som for mange oppleves veldig trygt, med mange felles interesser.

Slik oppsummerer Heidi Helene Sveen, samfunnsviter og forfatter av boken «Det var ikke voldtekt. Ti menn forsvarer seg i retten», rettssaken mot kulturprofilen Gaute Drevdal.

Fredag ble Drevdal dømt til 13 år og seks måneders ubetinget fengsel i Oslo tingrett. Han ble funnet skyldig i ni voldtekter, hvorav seks av disse inkluderer samleie, samt for seksuell omgang med et barn under 16 år. I tillegg må Drevdal betale 1,4 millioner i erstatning og oppreisning til de fornærmede.

Drevdal selv er sterkt uenig i dommen og sier til NRK at han opplever det som at retten har valgt å se bort fra hans forklaringer. Videre er han av den oppfatning at faktorer som aldersforskjell, posisjon og mediedekningen av saken har bidratt til å påvirke rettens beslutning. Samme dag opplyste Knut-Ole Bakke Hansen, en av Drevdals forsvarere, til NRK at de kommer til å anke dommen.

Les også: Vestkantbydelen har pådratt seg milliongjeld. Nå planlegges omfattende kutt i helsetjenestene

– En viktig rettssak

Sveen mener omfanget av saken med mange fornærmede og det faktum at tiltalte har blitt omtalt som en «kulturprofil» over lengre tid, uten at man har kjent til vedkommendes identitet, har bidratt til at rettssaken har fått så mye oppmerksomhet.

– Det har også kommet en rekke små drypp fra selve rettssaken, som beskriver et miljø som oppfattes som grenseoverskridende med utstrakt bruk av dop og alkohol. Dette er ting som vekker interesse, sier hun til Dagsavisen.

Ifølge Sveen er det også spesielt at det har vært så mye oppmerksomhet fra forsvarersiden.

– Her har det blitt lagt stor vekt på de grenseoverskridende sidene ved dette miljøet, sier hun og viser til at det ble lagt vekt på at jentene skal ha vært en del av et miljø med mye alkoholbruk og en utagerende festkultur.

– Samtidig vil jeg understreke at dette ikke er det samme som tilfeldig sex i ungdomsmiljøer, fortsetter hun og utdyper at det finnes mye forskning som viser hvordan kvinner som bryter med strenge normer for sex og rus blir ansett som mindre verdige ofre.

– De får mindre sympati og blir ansett som mindre troverdige enn såkalt «skikkelige jenter». Vi finner disse holdningene både i og utenfor rettssalene, dessverre. At livsstil og hvem du er ikke har noe å si for hvordan du blir behandlet i retten, gjør dette til en viktig rettssak.

Sveen har lest dommen og mener den skiller seg ut ved at den tiltalte ble dømt på alle tiltalepunktene. Hun fremhever også at de fornærmedes forklaringer i stor grad ble lyttet til og trodd på, selv om de skal ha vært en del av et grenseoverskridende miljø med mye festing og alkoholbruk.

Les også: – Man må være våken. Man kan ikke bare si at man er antirasist

Mediedekningen kan påvirke beslutninger

Fram til dommen mot Drevdal ble klar fredag, har norske medier vært tilbakeholdne med å avsløre den tiltaltes identitet. Mens rettssaken pågikk ble Drevdal gjennomgående omtalt som «kulturprofilen» eller «kulturpersonligheten». Ifølge professor i journalistikk ved Høgskolen i Volda, Paul Bjerke, er norsk presse generelt er forsiktig med å bruke navn i kriminalsaker.

– Det er også medfelt i Vær varsom-plakaten som sier at man skal være varsom med bruk av navn og bilde på personer som omtales i forbindelse med straffbare forhold. I saker med vanskelige bevissituasjoner, hvor påstand settes opp mot påstand, vil man ofte være mer tilbakeholdne ved bruk av navn. Samtidig må det sies å være en moderne tradisjon her til lands, for 50-år siden hadde man ikke den type bekymringer, sier han.

– På toppen av dette kommer metoo-erfaringene, og da særlig fra Sverige hvor mediene åpenbart gikk på en smell ved å videreformidle omstridte påstander som ble rettet mot enkelte personer. Dette førte i ettertid til et stort oppgjør i svensk presse.

Bjerke er også tydelig på at mediedekningen av en rettssak kan være med å påvirke de involvertes beslutninger.

– Det er helt opplagt. Så lenge ikke aktørene i rettssaken isolerer seg fullstendig fra dekningen av saken, vil de bli utsatt for en innramming hvor noen vitneutsagn vil bli fremhevet, mens andre vil bli forbigått i taushet.

Les også: Han samlet inn 70.000 til å belyse Navs diskriminering av ME-syke

– Av samfunnsmessig interesse

På spørsmål om hvordan han mener mediene har dekket rettssaken, fremhever Bjerke at saken scorer høyt på såkalte kommersielle nyhetskriterier. Videre er det et poeng at saken involverer en person som har lang fartstid i mediebransjen.

– Jeg har ikke fått studert den så nøye, men det er klart at den delvis er ganske sensasjonalistisk fremstilt. Man har avdekket et miljø hvor det foregikk mange ufiltrerte saker, som samtidig involverer media selv, sier han.

Bjerke trekker også fram at koblingen mellom sex og vold generelt har vært et kjerneelement i kommersiell journalistikk så lenge den har eksistert.

– På samme måte som krim topper alle statistikker, er dette noe som er interessant for mediene, sier han.

Bjerke mener likevel det har vært riktig av pressen å gi saken en så bred dekning.

– Med metoo i bakhodet må jeg si at saken har vært av samfunnsmessig interesse. Da er det forståelig at den får så omfattende omtale.

Les også: Frykter smittebølge. Vil bremse fyllahelg for å unngå smitte

Mer fra Dagsavisen