- Dette motiverer neppe elevene

I går presenterte Utdanningsdirektoratet resultatet fra de nasjonale prøvene fra 8. og 9. klasse på ungdomstrinnet høsten 2014.

Tallene viser at samlet sett gjorde mosseskolene det best i skoleåret 2013/2014 sammenlignet med andre kommuner i Østfold. 8. trinn troner øverst i de tre kategoriene det ble gjennomført prøver i (engelsk, lesing og regning). På 9. trinn er også Moss i toppen på lesing, men blir slått av Askim på regning.

Resultatene er lite endret fra i fjor. Da var også mosseskolene blant de aller beste i Østfold.

Ingen som pugger

Elevene ved Bytårnet skole, som teller rundt 250 på ungdomstrinnet, er blant dem som gjennomførte prøvene i høst. Elevrådsleder Ellen Nordqvist Sjøblom og hennes nestleder Kaja Helene Ronæs tror neppe mange har gått og gruet eller gledet seg til resultatet som kom i går.

- Folk blir nok ikke skuffet hvis de gjør det dårlig, ettersom prøvene ikke går utover karakterene. Hadde det vært tilfellet, ville nok folk vært mer stresset, sier Sjøblom.

- Jeg føler ikke at det blir lagt inn så mye arbeid i det. Det er nok ingen som øver til de nasjonale prøvene, legger Ronæs til.

- Hva tenker du om at prøvene er obligatoriske?

- Det er bra at det ikke er valgfritt, ellers ville nok ingen ha tatt dem, svarer hun.

Elevene har også det inntrykket at resultatene samsvarer godt med hvordan en elev ellers gjør det på skolen.

- Det hender jo at noen har en dårlig dag for eksempel, men de som generelt sett er flinke på skolen, gjør det også vanligvis bra på de nasjonale prøvene, sier de.

Har liten betydning

Ettersom skolens elever ikke tar de nasjonale prøvene like alvorlig som de karaktergitte prøvene, tror heller ikke de to elevrådslederne at det har noen særlig betydning at resultatene offentliggjøres - i hvert fall for elevene.

- Noen henger seg kanskje litt opp i det, og man kan kanskje høre litt rykter om at «den og den» skolen gjør det bra eller dårlig, men alt i alt tror jeg ikke det går noe særlig utover elevene, forteller de.

- Hvis noen gjør det dårlig på de nasjonale prøvene, tror dere det motiverer dem til å gjøre det bedre på skolen?

- Det motiverer nok ikke elevene, men kanskje lærerne, svarer lederen.

Skal hjelpe skolene

Og det er et av målene til de nasjonale prøvene. Resultatene skal hjelpe lærere, rektorer, kommuner og myndigheter i arbeidet med å gi alle elever en god undervisning.

Bodil Orm, rektor ved Bytårnet, forklarer at de bruker resultatene som en indikator på hvor det bør settes av ekstra ressurser, om nødvendig.

- Vi har sett på hvordan vi kan styrke oss på de områdene vi har scoret dårlig på. I etterkant har skolen en gjennomgang med alle lærerne, hvor de ser nærmere på resultatene til hver enkelt klasse, sier hun.

Er blitt bedre over tid

Denne høsten gjennomførte om lag 120.000 elever de nasjonale prøvene. 8. trinn hadde prøve i lesing, regning og engelsk, mens 9. trinn kun hadde de to førstnevnte. Prøvene måler grunnleggende ferdigheter og ikke kunnskap i spesifikke fag. Regning er dermed ikke helt det som samme matte.

De offentlige tallene viser ikke en oversikt over hvor bra hver enkelt skole har gjort det, men dette kan etterspørres senere. Tallene viser heller ikke hvor bra hver enkelt elev har gjort det, men dette får selve skolen en oversikt over.

I år som i fjor kom Bytårnet godt ut.

- Vi var fornøyde med resultatet i fjor. Samtidig ser vi at det varierer mye på barnetrinnene. Der får det større utslag, ettersom de ikke er like mange elever. På ungdomstrinnet er det flere elever, og dermed større grunnlag, forklarer Orm.

- Jeg føler prøvene er blitt bedre over tid. Det samme gjelder rapportene som forteller hvordan skolen og hver enkelt elev ligger an. De er mer nyttige nå enn de første årene, legger hun til.

- Tar dere resultatene fra de nasjonale prøvene alvorlig?

- Vi er opptatt av at det skal gå bra med elevene. Det gjelder ikke bare disse prøvene, men i det hele tatt.