Derfor har Sykehuset Østfold hatt problemer

Det har stormet rundt Sykehuset Østfold den siste tida. Det toppet seg i forrige uke, da Trond Holm, tidligere seksjonsoverlege i Halden, skrev en kronikk i Dagsavisen om hans erfaring som pasient på Kalnes.

I kronikken antydes det at administrerende direktør, Just Ebbesen, bør vurdere sin stilling. Ebbesen mener det er et «relevant spørsmål å stille», men har ikke noe ønske om å ta stilling til det offentlig.

– Det er styret som vurderer min stilling. Hva jeg tenker karrieremessig har jeg ikke tenkt til å diskutere i media eller med Trond Holm.

– Føler du at du har tillit av styret?

– Jeg ser ingen hensikt i å spekulere i det. Når det er sagt, så sitter du aldri trygt som administrerende direktør. Det er en del av virkeligheten, svarer han.

Dårlig omdømme

Som følge av kritikken har stortingspolitikerne på Østfoldbenken bedt om et møte med sykehusledelsen. Det synes Ebbesen er positivt.

– Jeg har vært direktør her i ni år. Dette er første gang Østfoldbenken har bedt om et slikt møte. Jeg forstår hvorfor de ber om det nå. Omdømmeproblematikk er ikke bra.

– Tror du dette handler mest om omdømme eller pasientsikkerhet?

– Det er to sider av samme sak. Ingen har nytte av at befolkningen blir unødig bekymret. Jeg vil anta det er en blanding av uro, basert på det som det blir skrevet om og som verken jeg eller andre har prøvd å legge lokk på.

– Ingen økt dødelighet

I årsrapporten fra Pasient- og brukerombudet i Østfold skrives det blant annet at de oppfatter at det «totalt sett er en betydelig fare for pasientsikkerheten» ved Kalnes.

– Går utfordringene dere har utover pasientsikkerheten?

– Vi har ingen objektive indikatorer som sier det. Vi har ikke klart å fange opp at dødelighet eller antall alvorlige komplikasjoner har økt, mye takket være medarbeiderne, som gjør en svært god jobb. Vi har svært mange pasienter hver dag, som ikke blir berørt av driftsproblemer på sengeområdene. De aller fleste har en god erfaring, svarer sykehusdirektøren.

LES OGSÅ: Sykehuset Østfold ser ikke behovet for tidligere hjemsendelse etter fødsel

Gjelder visse avdelinger

Sykehusets problemer har primært knyttet seg til tre utfordringer: Det har vært mange korridorpasienter, det har vært store utskiftninger blant de ansatte og liggetiden har økt. Samtlige utfordringer gjelder kun enkelte enheter ved sykehuset, noe Ebbesen er rask med å påpeke.

– Sykehuset Østfold beskrives som en organisasjon der alt er kaos. Slik er det ikke. Jeg er den første til å beklage at vi ikke klarte å få til driften bedre i vinter, den kritikken er jeg helt mottakelig for, men med en slik generaliserende ordlyd kan du miste fokus på hva det reelle problemet er. Vi har mange enheter som ikke har vært berørt av den siste tids utfordringer. Når hele sykehuset beskrives som et katastrofeområde, så synes jeg det er trist. Det rammer blant annet medarbeidere, som opplever arbeidsplassen sin på en helt annen måte, sier han.

Det er hovedsakelig ved de somatiske sengeområdene, i første rekke indremedisinske, men også noen kirurgiske, at problemene har oppstått, forklarer Ebbesen. Dette skyldes blant annet en sterk økning i antall akutt syke pasienter de siste årene, særlig når det gjelder indremedisin. Ifølge sykehusdirektøren dreier det seg om ti prosent på to år. Det merkes.

Feil fordeling av senger

Det er en bred, faglig enighet rundt det at pasienten primært skal ligge på det fagområdet som tar seg av den diagnosen du har når du blir skrevet inn på sykehuset. Problemet ved Kalnes har vært at antall sengeplasser ikke har vært godt nok tilpasset pasientbehovet. Visse enheter har hatt for få sengeplasser, mens andre har hatt for mange. Dette er grunnen til at sykehuset hadde dobbelt så mange korridorpasienter i januar 2018 sammenlignet med året før, selv om antall pasienter var lavere da. Særlig ved hjerte-, geriatri- og infeksjonsavdelingene har det vært få senger sammenlignet med behovet, mens på de kirurgiske avdelingene har flere rom stått tomme.

– Vi har ikke klart å fordele sengene riktig mellom de ulike fagområdene. Det skaper en betydelig utfordring for de medarbeiderne som jobber på de ulike sengeområdene som har høyest belastning. At det skaper uro og høyt sykefravær, har jeg ingen problemer med å forstå, sier Ebbesen.

Han mener sykehuset totalt sett har nok sengeplasser. Det handler bare om hvordan de blir fordelt innad – en prosess som for øvrig ikke er så lett som bare det å fysisk flytte på sengene.

– Hvis vi drifter våre sengeområder i henhold til det som er beste praksis, bør vi ha tilstrekkelig antall sengeplasser. Når det er sagt, så har vi ikke akkurat noen stor overkapasitet på dette sykehuset, så ved svingninger vil det i perioder skvulpe litt over, sier han.

LES OGSÅ: Fikk velge mellom korridorplass på Kalnes eller dobbeltrom på Peer Gynt sykehjem

Halvparten av korridorpasientene skulle ikke vært der

Ifølge Ebbesen har de hatt rundt fem prosent korridorpasienter så langt i år. Målet da det nye sykehuset åpnet i 2015 var null.

– Det er selvfølgelig ingen ønsket situasjon, sier han.

Så mange som halvparten av korridorpasientene har vært utskrivningsklare pasienter. Det vil si pasienter som er ferdig behandlet av sykehuset, og som skulle mottatt kommunal omsorg. Antallet har doblet seg på ett år.

Her har kommunene et ansvar, særlig Fredrikstad og Halden peker seg ut som de kommunene som har hatt flest utskrivningsklare pasienter liggende på Kalnes, men Ebbesen ønsker ikke å legge skylden over på dem. Han forteller i stedet at de har planlagt møter med dem og flere, for å prøve å finne en løsning der pasientene raskere kan skrives ut fra sykehuset og overtas av kommunene.

– Hvis vi får liggetiden ned 0,3 døgn, som er målsettingen, vil vi ha kontroll på sengebehovet. Det er allerede på vei ned nå, forteller Ebbesen.

Når det gjelder den såkalte turnoveren, altså antall ansatte som slutter og blir erstattet av nye, er den ved Sykehuset Østfold på rundt sju prosent, ifølge Ebbesen.

– Det er litt under gjennomsnittet for helseforetakene i Helse Sør-Øst. Det som har vært problemet i år er at enkelte enheter har hatt mye høyere turnover. Det gjelder spesielt de somatiske sengeområdene og noen kirurgiske sengeområder, som er viktige deler av virksomheten vår, sier han.

– Når kan pasientene forvente at de nevnte problemene på sykehuset er løst?

– Det er allerede en bedring i situasjonen på flere områder i dag, men dette krever et kontinuerlig fokus, svarer Ebbesen.