Nyheter

– De kaster seg om halsen vår

På tre døgn har nesten 4.000 flyktninger ankommet den greske øya Khios. Der har mossekvinnen Ingvild Vatne tatt dem imot.

Bilde 1 av 4

Hun er med i en gruppe på fem personer fra organisasjonen «Dråpen i havet». Sammen med andre frivillige, står de klare langs den greske kysten for å hjelpe båtflyktningene i land – til alle døgnets tider.

– Vi er frontlinjen og de første de ser. Det er ingen andre som tar dem imot her, forteller Vatne.

Bruker plastposer som sko

Hun møter alt fra fortvilelse til glede – men aller mest takknemlighet.

– De kaster seg om halsen vår. De er ikke bare glade for maten og de tørre klærne vi gir dem, men også det at noen i det hele tatt står og ønsker dem velkommen. «Takk for at du er et medmenneske», sa en mann til meg her om dagen.

I tillegg til mat og klær, gir de også førstehjelp til de som trenger det. Mange har ramlet i vannet og er våte. Tørre sokker og sko har blitt en luksusvare.

– Vi har ikke sko til alle, så noen ganger må vi gi dem brødposer for å holde dem tørre på beina. Det at folk kan bli så takknemlige for noen brødposer, er utrolig rørende, forteller mossekvinnen.

Kaotiske tilstander

Hun kjenner ikke til at noen skal ha druknet i løpet av den tida hun har vært der, men uka før var det tilfellet.

– Når det er veldig mange som kommer samtidig, er det vanskelig å hjelpe alle. Det er som å komme først til en bilulykke. Det er kaos. Folk skriker og gråter. Mange er kalde og traumatiserte. Vi prøver å prioritere barna. Natt til onsdag kom det en baby som bare var 20 dager gammel. Når man har barn selv, er det veldig sterkt å se alle disse ungene som har tatt den farlige turen over Middelhavet.

Fembarnsmoren snakker med hes stemme gjennom telefonen. Det har blitt lite søvn i løpet av de ti dagene hun har vært der nede.

– Det er vanskelig å sove. Du blir liggende og tenke på alle dem du har møtt. Og selv når man har lagt seg til å sove om natten, ringer de andre ofte for å be om mer hjelp. Da er det vanskelig å si nei.

LES OGSÅ: Turistene fra helvete

Sprengt kapasitet på leiren

Hun får høre mange sterke historier fra båtflyktningene hun hjelper i land.

– Nylig møtte jeg en lege som sa han hadde prøvd å holde ut i Syria så lenge som mulig. Nå var det så mye krig og elendighet, at han ikke orket mer.

Etter flyktningene har blitt tatt imot på kystlinjen av Vatne og de andre frivillige arbeiderne, blir de sendt videre til et mottak hvor de blir registrert. Dette drives av Norwegian Refugee Council (NRC). Deretter blir de sendt til en flyktningleir på øya som drives av FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR), og har plass til rundt 1.000 personer. Det tilsvarer kapasiteten til ankomstsenteret i Råde.

– Mange sitter og venter på å få plass i flyktningleiren. Byen er full. Når de først får plass, er de der et døgn kanskje, før de blir sendt videre til Athen med båt. Hva som skjer etter det, vet jeg ikke. Men jeg vet at grensen er stengt mange steder i Hellas, sier Vatne.

LES OGSÅ: Her endte den farefulle ferden

Har hjulpet tusenvis

Flyktningene strømmer til på øya Khios, som ligger like ved det tyrkiske fastlandet. De bruker omtrent halvannen time på overgangen.

– Båtene er overfylt til randen. Ofte er det snakk om hjemmelagde gummibåter som blir snekret sammen på andre siden. De ser ikke trygge ut i det hele tatt, forteller Vatne.

Hun anslår at de har hjulpet i land opp mot 4.000 personer de siste tre døgnene. En vanlig dag starter allerede klokken 06.00 om morgenen. Så går det slag i slag.

– Nå nylig la jeg meg klokken 02.00 om natten. Det er tøft både fysisk og psykisk.

– Vil gjerne gjøre mer

Vatne kom til Hellas onsdag forrige uke. I dag reiser hun hjem. Der venter ektemannen, fem barn og jobben som koordinator på Home Start-kontoret i Moss. Fembarnsmoren er i tillegg en av de frivillige bak gruppa Refugees Welcome to Moss, som deler ut klær til flyktninger i byen.

– Familien min er veldig forståelsesfull for dette. Hadde det ikke vært for jobben min, hadde jeg blitt lenger. Og hadde jeg hatt råd, hadde jeg reist ned hit igjen så fort som mulig. Det er så stort behov for folk. Spesielt i desember er det ikke mange som har lyst til å reise hjemmefra for å være her og hjelpe. Det blir nok en tøff måned for flyktningene.

Mer fra Dagsavisen