Da politikammeret i Moss ble revet i 1968

Av Paul Norberg, tidligere redaktør i Moss Dagblad

I forrige uke dukket Philip Bain og Otto Stærk opp med en lokalhistorisk bok om Moss politidistrikt fra 1875 til 2018. Philip og Otto er begge pensjonerte fra politiet, der de tjenestegjorde fra tidlig på 1970-tallet.

Boka vier en del plass til det gamle politikammeret i Moss i en artikkel skrevet av en annen pensjonert politimann; Rolf Langli. I tillegg har lokalhistoriker Kjell Henriksen tidligere skrevet en artikkel om politikammeret i Strandsitteren, magasinet til Moss Historielag.

Begge artiklene viser til den store bybrannen i Moss 15. april 1858. Dagen før hadde 1.000 mennesker blitt husville i hovedstaden Christiania, og under åpningen av det ekstraordinære storting 14. mai, nevnte kronprins Carl de to brannene, og han uttrykte sin sympati med alle som ble rammet.

I Moss var det flere bygninger rundt Kirkegata, Fleischers gate og Enggata (senere Dronningens gate) som ble tatt av flammene. Både kirken og rådhuset, som også inkluderte fengselet brant ned.

Rolf Langli skriver at « ... det var intet tap for byen at det gamle rådhuset strøk med i brannen, for bygningsmassen var meget avfeldig». Byens politikere var handlekraftige på midten av 1800-tallet, og allerede 9. juni 1858 ble det vedtatt å gjenreise en ny kirke og et nytt rådhus. Bygningene skulle gjenreises i sentrum. Lokalpolitikerne hadde også sans for de estetiske sidene ved å reise flere signalbygg, og de vedtok at bygningene skulle oppføres i rød murstein. Med sans for å støtte det lokale næringslivet, ble det sørget for at all murstein ble levert av samme leverandør i Østfold. Fra de politiske vedtak ble fattet og fram til byggeprosessen ble startet, tok en del tid. Det var også en del byråkrati forbundet med byggesaker i gamle dager, og Moss kirke ble først innviet 27. november 1861.

Rådhuset, som senere skulle bli til Moss politikammer, ble oppført på adressen Kirkegata 10. I tillegg ble det bygd et nytt fengsel. Disse nybyggene ble høytidelig åpnet 4. november 1861. Det var viktig at fengselet hadde kontinuerlig tilsyn, så bystyret opprettet en stilling som vaktmester. Han skulle også fungere som Underfogd. Lønnen ble fastsatt til 100 spesidaler årlig og fri bolig. Vaktmesteren fikk ansvaret for de innsatte. Og hadde overoppsyn med bespisning, rengjøring av celler, fangenes klær, sengetøy og oppvarming av arrestlokalene. Når tida ved fengselet tillot det, måtte vaktmesteren også utføre ordinær polititjeneste.

Fram til 1903 ble fengselet drevet av de lokale myndigheter. I 1903 trådte en ny fengselslov i kraft. Den fastslo at samtlige av landets fengsler skulle være statlige. Det som fra slutten av 1861 var distriktsfengsel, ble fra nå «Moss Hjælpefengsel». Men kommunene ble likevel forpliktet til å opprette og vedlikeholde de nødvendige politiarrester.

Rundt 1910 ble det for kommunens regning oppført en politiarrest med tre celler til en kostnad av 4.500 kroner. På denne tida hadde en politibetjent 70 timers arbeidsuke, og det var bråk, fyll og slagsmål omtrent hver kveld. Arrestlokalene ble flittig tatt i bruk.

I 1921 skjedde det en ny utvikling. Kommunen kjøpte bygningen «Breidablikk» av arvingene etter statsråd Johan Thorne. Bygget skulle brukes som nytt rådhus. Etter en del restaurering, var det klart for innflytting i det nye rådhuset november samme år. Det førte til at politiet nå overtok hele det gamle bygget i Kirkegata 10. To tredjedeler ble disponert av politiet, mens den siste tredjedelen var forbeholdt fengselet. Her ble det også bygd kjøkken, hvor all mat til de innsatte ble laget. Det ble innredet leilighet og kontor for lederen av fengselet. Politiavdelingen ble delt inn i politivakt, oppholdsrom med garderober og et større kontor hvor administrative oppgaver som lønninger, post og journalføring ble gjennomført.

Krigsberedskapen i perioden 1940–1945 førte til at det ble gravd ut en tunnel fra politikammerets kjeller til vannfontenen utenfor kirken. Den ble støpt i betong, og var sikret med kraftige jerndører i begge ender. Ved fontenen endte tunnelen i en trapp med luke opp til friluft. Tunnelen var en innviklet labyrint, med flere sideganger og nisjer. Der var det satt opp hyller og skriveplater, og det var opplegg med ledninger til felttelefoner. Tunnelen skulle brukes som en kommandosentral og fluktvei hvis politikammeret ble angrepet. Da politikammeret ble revet i 1968, ble tunnelen tettet med fyllmasse.

Rolf Langli forteller i sin artikkel at politiet vokste ut av lokalene ved kirken i etterkrigstiden. Kriminalavdelingen fikk leie plass i annen etasje i meierigården i Fleischers gate. Det var rett over veien for politikammeret. Pass- og førerkortavdelingen plassert i en eldre trebygning i Kirkegata 12. Dette bygget brant ned på 1950-tallet, og disse avdelingene ble siden flyttet til Dronningens gate 1.

Slik som 2018–2019 vil bli husket for saneringen av Nyquistbyen, var 1960-tallet i Moss preget av de store forandringene i sentrum. Gamle bygninger ble erstattet av nye og moderne i stål og betong, slik som Domus og EPA-byggene (der vi i dag har Amfisenteret). Men det var saneringen av politikammeret som satte følelsene mest i sving.

Politifullmektig Erling Sem-Jacobsen ønsket en folkeavstemning om rivingen, men ordfører Emil Andersen (Ap) ville at bystyret skulle ta avgjørelsen. Restauranteier Paul Schaltenbrand ved Park Hotell fikk utarbeidet planer for å omgjøre bygget til en kro. En innsender i Moss Avis uttrykte det mange i byen mente om datidens politikere: «Jeg tror det så gjerne – d'herrer må være sånn bortimot gærne ...» Men Moss politikammer ble revet i 1968, og politietaten flyttet inn i Kirkegata 14, et bygg som ikke utmerket seg sitt utseende.

Kilder:

Strandsitteren

Moss politidistrikt 1875–2018