Nyheter

Da ordfører og stortingsmann Emil fikk smake spanskrøret

BYHISTORIE: Selv om vi er dypt inne i et utall av metoo-hendelser, tar jeg sjansen på å fortelle en liten historie fra tidlig 1900-tall - om den gang Emil Andersen fikk smake spanskrøret.

Bilde 1 av 3

Av Paul Norberg, tidligere redaktør i Moss Dagblad

Men først litt om ordfører Emil Andersen. Han ble født i 1902, og var ordfører på Jeløy i perioden 1935-1940, og ordfører i Moss fra 1959 til 1971. Han representerte Arbeiderpartiet. Emil Andersen fikk en helt spesiell status i Moss, og er kjent som den første ordføreren som byens befolkning omtalte bare med fornavn; «han Emil». Han hadde i tillegg kallenavnet «Buffalo Bill». Historieforfatter Nils Johan Ringdal mener at Emil fikk dette tilnavnet den gang han trente med vekter for å bli bokser på 1920-tallet. Han var liten og tett, og opparbeidet seg en kraftig nakkemuskulatur.

Klippet flettene av jentene

Den ekte Buffalo Bill var en amerikansk soldat, bisonjeger og showmann. Han var blant annet kjent for sitt Wild West Show som han turnerte USA og Europa med. Men dette var en digresjon. Vi må tilbake til fortellingen om Emil Andersen og hans alvorlige synder i skoletiden:

Omkring 1910 var Emil «bandeleder» i Herføllbakken, også kalt «Dodalen». Her klippet han seks fletter av tre jenter. Flettene hengte han i beltet sitt som trofeer. Dette førte til bråk på skolen, og Emil ble tildelt flere slag fra spanskrøret.

I «Moss bys historie – bind 3» stiller forfatter Ringdal spørsmålet: «Kanskje burde man ha straffet ham hardere? For selv om Emil med tid og stunder ble oppnevnt til medlem av skolestyret, og fikk mange andre viktige verv, følte han aldri anger eller skam. Selv på sine gamle dager fortsatte den gamle gutten å skryte av de uhyrligheter han en gang hadde begått.»

Salmevers

Emil Andersen gikk på Moss Folkeskole (Skarmyra skole). Byggingen av skolen var uttrykk for en storsatsing på utdannelse i Moss. Dette var en flott bygning i pusset mur, og ble oppfattet som meget moderne. Det var den velrenommerte arkitekten Ove Ekman som sto for tegningene. Han hadde også hatt ansvaret for noen av de mest moderne skolene i hovedstaden, Kristiania.

Den 12. august 1891 ble skolen høytidelig overlevert fra kommunen til skolemyndighetene. Ordføreren Johan Kjertner Nyquist (Høyre) og formannen i skolestyret, sogneprest Boye holdt taler. Ordføreren talte om hvordan skolen var blitt realisert før han overleverte skolen til skolemyndighetene. Deretter ble det sunget to vers av salmen «O Helligaand kom til os ned».

Spanskrør i regelboka

Prest og skolestyreformann Boye hadde stor tro på tuktens betydning i oppdragelsen, og dette gjenspeiles i reglementet. De første åra i Moss Folkeskole ble «legemlig avstraffelse» eller rett og slett ris, en straffeform som var tillatt, og som ble brukt. I reglene sto det blant annet at straffen skulle tildeles med spanskrør eller ris. Men ikke i klassens påsyn. Jentene kunne bare få smake spanskrøret av lærerinner. Det skulle alltid være minst to til stede ved avstraffelsen, slik at lærerens aggresjon ikke skulle få fritt spillerom. Dette reglementet var altså ment å kontrollere lærene like mye som elevene.

Ny skolelov

Denne straffeformen var tillatt fram til ny skolelov ble vedtatt i 1936. På Moss Folkeskole ble slik straff brukt for siste gang i 1935, og da var det to som fikk to slag av spanskrøret. Det ble ført straffeprotokoll, og enkelte forhold er gjengangere. Gjentatt rømming og skulk fra skolen ble straffet med fire slag med spanskrøret.

Også oppsetsighet ble straffet på samme måte. En elev som bannet i klasserommet ble tildelt fem slag. Andre forhold som førte til slik straff var uro i timene, løgn, dovenskap, steinkasting eller uanstendige tegninger i skriveboka.

Seks i anneks - én ble ordfører

At guttungen Emil Andersen gjorde en del "faenskap", og ble straffet med spanskrør er kanskje ikke så rart. Han vokste opp farløs i en fattigslig søskenflokk på seks i et knøttlite anneks til Høstegården i Kongens gate 27. Men Emil var også kjent for sin lidenskap til idrett.

Da Moss Skøiteklubb arrangerte norgesmesterskap i 1921 ble en del av funksjonærene nevnt i referatene. Blant annet stevnets leder, Petter Krogsvold, Harald Evensen, Gottwald Hermansen, Kilen Gundersen, og som tidsangiver « ... en ung ukjent person ved navn Emil Andersen». Da Moss skøiteklubb arrangerte et nytt NM 50 år senere, i 1971, var den samme Emil Andersen byens ordfører.

Talegave

Emil Andersen var også en dyktig og karismatisk taler. Han snakket til folks hjerter, og fikk med seg folk. I yngre år var han ansatt ved Moss Værft & Dokk, og ble sterkt engasjert i fagbevegelsen og Arbeiderpartiet. Han ble senere veioppsynsmann i Jeløy kommune, senere Moss kommune, før han ble politiker på heltid.

I 1936 møtte han på Stortinget som vararepresentant for Ap. Som ordfører ble han, med sin folkelige stil, sin joviale framferd og sine mange morsomme og poengrike taler, meget populær.

Som ordfører tok Emil Andersen imot kong Olav V da han besøkte Moss ved byens 250-årsjubileum i 1970, og oppnådde spesiell berømmelse etter at han selv gikk midt på den røde løperen utenfor Mossehallen, mens Hans Majestet gikk ved siden av. Det samme skjedde da kronprinsparet besøkte Konventionsgården under byjubileet. Emil Andersen døde i 1973.

Kilder: Moss bys historie – bind 3 og Moss byleksikon

Mer fra Dagsavisen