Da arbeideravisa fikk smake nazismens klo

Etter en pause på fem år, fire måneder og sju dager er Moss Dagblad igjen på gata. 30. mars 2009 ble den vel 97 år gamle arbeideravisa i Moss nedlagt. Mange trodde for aldri å gjenoppstå. Men i dag, 6. september 2014, er Dagsavisen Moss Dagblad en realitet. Avisa som startet som Moss Socialdemokrat 10. februar 1912, har hatt et omskiftelig og broket liv. Mange ganger har den fryktede «avisdøden» banket på døra, men inntil 2009 hadde man klart å styre unna. Med mange krumspring og dristige ideer, vil kanskje historikerne si.

Det var den gryende arbeiderbevegelse i form av fagforeninger og partilag rundt forrige århundreskifte som så behovet for en egen arbeideravis i mossedistriktet. De første fagforeningene kom på 1890-tallet og Moss Arbeiderparti ble stiftet i 1905. I 1907 ble Smaalenenes Social-Demokrat startet. Avisa som kom ut i Fredrikstad dekket også Sarpsborg og Halden med egne kontorer. Moss falt utenom for byen var mer rettet mot hovedstaden Kristiania. Arbeiderpartiets hovedorgan «Social-Demokraten» var avisa for de politiske bevisste arbeiderne i Moss. Postassistent Arne Magnussen hadde der en egen spalte som han kalte «Mossebrev».

I 1912 var det stortingsvalg. Skulle man ha sjanse til å få valgt inn en sosialist fra valgkretsen Moss og Drøbak, trengte man et eget talerør. Moss Socialdemokrat, som avisa het, presenterte seg for leserne med disse beskjedne ord: «Moss Socialdemokrat ringer paa, træder ind og ber om å bli mottatt med velvilje». Og godt mottatt ble den, for allerede året etter hadde den 1200 abonnenter og gikk i pluss økonomisk. Målet med å få valgt inn en stortingsrepresentant ble også nådd. Jerndreier Carl Edvard Jenssen, som også var avisas styreleder, vant over redaktør Bjørn Kristensen i Moss Avis. Man kan nesten snakke om en dobbeltseier for den nye avisa. Arne Magnussen ble en sentral person i Moss Socialdemokrat helt fra starten. I 1913 overtok han som redaktør.

Partisplittelsen på begynnelsen av 20-tallet fikk i Moss som andre steder i landet, dramatiske følger. Arne Magnussen og flere moderate sosialdemokrater kunne ikke akseptere de strenge Moskva-tesene. Det endte med eksklusjon, etter at Magnussen hadde rykket inn en annonse i sin egen avis om at han sto i spissen for dannelsen av en opposisjonsgruppe innen Moss Arbeiderparti! Magnussen fikk sparken med tre måneders lønn. Straks etter startet Magnussen en ny arbeideravis, Ekstra-Bladet. I Moss Socialdemokrat overtok Bjarne Jullum i en overgangstid før Nils Gjerseth som redaktør i 1921. Han var sunnmøring, og hadde kommet til Østfold som lokalredaktør for Smådemokraten i Sarpsborg. Arne Magnussen, som etter hvert både ble ordfører og stortingsmann, var en stor strateg. Han så at det måtte komme til en sammenslutning igjen i arbeiderpartiene, og i 1922 døpte han Ekstra-Bladet om til Moss Arbeiderblad. Da hadde den selvmotsigende og absurde situasjonen oppstår at den radikale Moss Arbeiderparti holdt seg med partiavisa Moss Socialdemokrat, mens de mer moderate sosialdemokratene holdt seg med Moss Arbeiderblad. Snart etter fikk Moss Arbeiderparti beskjed fra sentralt hold om å bytte avisnavnet til Folkets Blad. Arne Magnussen fikk rett, og i 1927 var tiden inn for en sammenslåing av de to partiene og av de to avisene. Navnet ble som Magnussen hadde trodd, Moss og omegns Arbeiderblad. Gjerseth ble redaktør og samtidig ordfører i Moss fram til krigen.

Avisa fikk en forsmak på hva som kunne skje allerede i 1933. Etter et møte i Fedrelandslaget ble det malt hakekors på avisas vinduer i Skoggata. 1938 ble et viktig år for avisa, for da fikk den eget trykkeri i Folkets Hus. Opplaget hadde steget i takt med Arbeiderpartiets vekst, og alt så lyst ut. Men krigen endret på det. 12. april, tre dager etter den tyske okkupasjonen trykte redaktør Gjerseth Kongens proklamasjon om at han ikke bøyde seg for kravet om en tyskvennlig regjering. Avisa ble stoppet noen dager, og gikk endelig inn på høsten 1940 etter at Gjerseth hadde fått sparken. Et nazistisk forsøk på å holde den i gang under navnet «Folkets Blad» ble mislykket.

I 1945 sto arbeideravisa i Moss nærmest på bar bakke. I krigsårene hadde trykkeriet blitt en del av det nazistyrte Rikstrykkeriet i Oslo før utstyret i 1944 ble spredd for alle vinder. En settemaskin og en viserguttsykkel var alt som var igjen i maidagene i 45. Konkurrenten Moss Avis hadde gått under hele krigen, og hadde overtatt som kjøkkenavis i mange mossehjem. Å snu den tendensen ble i alle etterkrigsår som kampen mot vindmøllene. Pedro Edvardsen ble den første av mange redaktører i avisa som nå tok navnet Moss Arbeiderblad. A-pressen slet også i nabodistriktet Follo, og da Moss Arbeiderblad i 1947 fikk egen flat rotasjonspresse, måtte avisa påta seg trykkingen av Follo Arbeiderblad. Senere ble de to avisene slått sammen til Moss og Follo Blad, noe som viste seg meget uheldig for begge parter. I 1958 ble Ivar Tollnes redaktør og han så at en slik avis ikke hadde livets rett. Han satset på en ren lokalavis for Mossedistriktet og navnet Moss Dagblad ble en realitet i 1960. Problemene med opplag og økonomi fortsatte imidlertid, og da Halden Arbeiderblad som en av de første i landet, skulle installere den nye trykkemetoden offset, fikk denne avisa, seks mil unna, trykkeoppgaven. Samtidig ble de to avisene ett bladselskap. Den nye redaktøren, Frank Berg, og hans unge journalistmannskap, gjorde en utmerket innsats, men abonnentene til konkurrenten var ikke lette å rokke i spørsmålet om avishold. Dette til tross for at Arbeiderpartiet styrte byen.

I siste halvdel av 1970-tallet var Oddvar Aasen redaktør, og Moss Dagblad ble morgenavis, den første i Østfold. Problemet med trykkingen i Halden var at mesteparten av stoffet var nesten et døgn gammelt når det kom til abonnentene i Moss. Som morgenavis ville Moss Dagblad ligge 6-8 timer foran konkurrenten med nyhetene. Etter to år og 112 dager måtte Moss Dagblad bite i det sure eplet og gå tilbake til middagsavis. Kostnadene med morgenavis ble for store. Neste store forandring kom med Sturle Lyberg som redaktør. Han satset i 1986 igjen på morgenavis i tabloidformat, men gjorde samtidig det dristige trekket å sette ned prisen til 200 kroner kvartalet. Opplaget mer enn doblet seg og kom opp i over 7500. Ekteskapet med Halden Arbeiderblad ble omtrent samtidig oppløst. Opplaget holdt seg i årene som fulgte, men økonomien var skrall, og forskjellige eier- og trykkeløsninger ble valgt. Redaktørene skiftet også ofte inntil Paul Norberg overtok i 1994. Norberg kom fra bladet Kampanje og var ikke redd for å gå nye veier i markedsføringen. Med dataalderen åpnet det seg også nye muligheter og tradisjonen tro var Moss Dagblad tidlig ut med en nettutgave. Trykkeriet på Lillestrøm hadde ledige trykkekapasitet natt til søndag og Moss Dagblad var sannsynligvis verdens minste søndagsavis noen år. Norberg lanserte fordelskort, og han fylte enkelte dager omslaget med annonser. Kravene A-pressekonsernet satte til lønnsomhet var store. Av strategiske årsaker, på bakgrunn av situasjonen i Østfold-pressen, ble det i 2001 bestemt at Moss Dagblad skulle komme ut tre ganger i uka og bli «superlokal». Ernst Rolf ble redaktør, men et hederlig tiltak med å gjøre fredagsavisa om til et magasin, hjalp ikke. Finanskrisen høsten 2008 satte den endelige spikeren i Moss Dagblad-kista. Men den er trukket ut igjen lørdag 6. september 2014!

PS! Hver mandag vil du finne byhistoriske artikler i Moss Dagblad.