Fredrik A. Johansen var formann i Moss Jern og Metall i perioden 1973-1987. Her med Bangstein og Skytøen.

Bulldoser-kampanje for nytt sykehus

BYHISTORIE: Fagforeningsleder og lokalpolitiker for Moss Arbeiderparti; Fredrik A. Johansen, kjempet for nytt sykehus i Moss og vant kampen på rekordtid. Det sto respekt av Jern-Fredrik.

Av Paul Norberg, tidligere redaktør i Moss Dagblad

Han var først og fremst en fagforeningsmann, Fredrik A. Johansen. Eller Jern-Fredrik som han ble kalt. Navnet var et kompliment til en tillitsmann som var en tungvekter i Moss Jern og Metallarbeiderforening i mer enn 30 år. Siden Moss Jern og Metall var den dominerende fagforeningen i distriktet, satte han naturligvis også preg på hele fagbevegelsen i mosseregionen. Som de fleste fagforeningsledere fra 1950-tallet og til langt inn mot 1990, var Fredrik et trofast medlem av Arbeiderpartiet. Han var bystyremedlem, og i en periode på 1970-tallet var han varaordfører.

Det er litt underlig å tenke på at det som en gang het Norsk Jern- og Metallarbeiderforening, er helt borte, og det er sannsynlig at et stort antall yngre lesere aldri har hørt om denne mektige fagorganisasjonen. Derfor er det verdt å minne om at den lokale jern- og metallforeningen nådde sitt høydepunkt midt på 1970-tallet, med drøyt 2.600 medlemmer. De fleste familier i Moss hadde tilknytning til organisasjonen gjennom eget medlemskap eller ved at en eller annen slektning jobbet i en av metallbedriftene.

Medlemmene var arbeidere ved kjente bedrifter som Moss Verft, Noblikk-Sannem, Høyang, TrioVing, SEAS, Alfsen og Gunderson og Moss Monteringskompani og mange flere. På sitt meste hadde Moss Jern og Metall medlemsklubber ved 25 bedrifter i Moss.

Og midt i denne kjempeorganisasjonen fant vi Fredrik A. Johansen. Som formann i hele 14 år. Ingen andre hadde hatt formannsklubba like lenge. Han ble valgt til formann første gang i 1973 og beholdt vervet til det året han fylte 70. Da overtok Fred W. Iversen.

 

Men hva gjorde Fredrik A. Johansen til så sterk fagforeningsprofil? Han var tømrer av yrke og kjent for å være hard i klypa. Han oppsøkte ikke popularitet og gikk ofte mot strømmen. Mange forsøkte derfor å vippe ham av pinnen i løpet av den lange formannstiden. Men han gikk alltid seirende ut av avstemningene på årsmøtene. Han var opptatt av tariffoppgjør, arbeidsmiljøspørsmål og ordnede forhold på arbeidsplassene og brukte mye tid på overfor klubbledere og andre tillitsvalgte for å rettlede dem til å få gode avtale på de enkelte arbeidsplassene. Dette var de viktige oppgavene, men de foregikk ofte utenfor offentlighetens søkelys.

Men Jern-Fredriks engasjement gikk lenger enn til de interne forholdene på arbeidsplassene. Han kjempet sterkt for internasjonal solidaritet, han solidariserte seg med streikende arbeidere i andre deler av Norge, og han var en bulldoser i kampen for folks allmenne rettigheter i mossedistriktet.

Kampen for et nytt sykehus i Moss ble den viktigste eksterne saken for Moss Jern og Metall på 1970-tallet. Det gamle sykehuset i Vogts gate (der vi i dag finner Statens Hus) var slitt, lite og umoderne, og det var absolutt behov for et nytt sykehus. Men politikerne var også den gang lite interessert i å starte opp store prosjekter, og de vegret seg.

Da kom Moss Jern og Metall på banen. I 1973 vedtok Moss Jern og Metall et krav om et nytt sykehus med 400 senger og en fullt utbygd fødestue. Fredrik A. Johansen frontet fagforeningen sterkt i mediene, og det tok ikke lang tid før andre deler av fagbevegelsen i distriktet sluttet seg til kravene.

Politikernes motargumenter ble feid til side av en fagligpolitisk brottsjø som til slutt ingen kunne stå imot. Nøyaktig ett år etter at Moss Jern og Metall hadde framsatt sine krav, godkjente Helsedirektoratet et romprogram på 200 senger, inkludert en fullt utstyrt fødeavdeling. 16. oktober 1975 la sosialminister Tor Halvorsen ned grunnsteinen for Moss Sykehus, og 3. mars 1978 ble Moss nye sykehus innviet av sosialminister Ruth Ryste.

«Jeg vil spesielt rette oppmerksomheten mot den utenomparlamentariske virksomheten til Moss Jern og Metallarbeiderforening har drevet. Som flittige maur har de bearbeidet de fleste instanser på en iherdig måte», sa formannen i Moss sykehusstyre, Birger Eriksen, under innvielsen av sykehuset.

Og i en lederartikkel i Moss Dagblad skrev redaktør Oddvar Aasen: «Uten forkleinelse for en rekke andre grupper og enkeltpersoner, vil Moss Jern og Metall for ettertiden bli stående som den organisasjonen som fikk til bygging av et nytt sykehus i Moss. Det var Moss Jern og Metall som satte i gang bulldoser-kampanjen som skjøv alle motforestillinger til side».

Beslutningen og gjennomføringen av sykehusprosjektet ble gjort på rekordtid, og det skal en effektiv leder til for å greie å spille på alle de riktige strengene i et så komplisert og kostbar sakskompleks.

Jern-Fredrik hadde mange sterke sider og greide å delegere oppgaver internt i organisasjonen, slik at medarbeiderne i Moss Jern og Metall kunne bruke sin spisskompetanse på ulike områder.

I startfasen var det sekretær Asbjørn Elden (som senere ble forfatter) som skrev leserbrevene til avisene, og andre tillitsvalgte brukte sin innflytelse i ulike politiske nettverk.

Men utad var det Fredrik A. Johansen som argumenterte. I intervjuer. På talerstoler. Som paneldeltaker på møter i andre fora. Han var en effektiv leder og god frontfigur. Og for de fleste mossinger var det Jern-Fredrik som fikset nytt sykehus i Moss. Og den æren gjorde han seg kort og godt fortjent til.

Vi skal i en senere artikkel gå nærmere inn på Fredrik A. Johansens arbeid for at allmennheten skulle få fritt fiske i Vansjø. En sak som til slutt endte i Høyesterett, og hvor Moss Jern og Metall på nytt spilte en svært viktig rolle. Da skal vi også se nærmere på det internasjonale solidaritetsarbeidet som ble drevet av Moss Jern og Metall.

Men for å yte Fredrik A. Johansen full rettferdighet, må vi vise til at han også hadde andre interesser enn de rent faglige og politiske. Vi beveger også til sportsverdenen, og på siste halvdel av 1950-tallet var Rapid det beste fotball-laget i byen. Dette er snart 60 år siden, og vi skal ikke forvente at andre enn sportsnerder vet litt om de fotballmessige bravadene til Rapid på denne tida. Vi iler derfor til med litt informasjon: I 1955 rykket laget opp fra det som den gang het Landsdelsserien til Hovedserien. Hovedserien var det høyeste nivået i norsk fotball på 1950-tallet.

Et dypdykk i styreprotokollene fra denne viktige perioden i Sportsklubbens Rapids historie viser at en viss Fredrik A. Johansen var styreformann i Rapids gylne år. Han beholdt formannsklubba fra 1955 til 1958. Det var høyt aktivitetsnivå i Rapid, også på styrenivå, og i 1956 avholdt klubben hele 14 styremøter og et utall andre møter.

paul.norberg@dagsavisen.no