Eirin Ronæs (fra v.), leder i Moss Natur og Ungdom, Helene Roer og Hilde Eriksen, nestleder i Moss Natur og Ungdom sto utenfor samfunnssalen og hilste politikerne med en pro-metrobussplakat. FOTO: KENNETH STENSRUD

Arrangerer fakkeltog

Eirin Ronæs (16) er leder i Moss Natur og Ungdom. Mandag hadde Moss Natur og Ungdom en markering utenfor rådhuset, hvor de viste politikerne at ungdommen støtter metrobuss. Nå kaster de seg inn i kampen om fjordkryssing.

Hvorfor har Moss Natur og Ungdom valgt å støtte tiltaket om metrobuss?

- Mange strekninger er veldig trafikkerte her, spesielt i rushtiden. Vi har inntrykk av at mange ikke vil bruke buss, fordi det ikke går så ofte. Det håper jeg endres nå. Det eneste negative jeg kan se er at prisene ofte økes når det kommer bedre tilbud, så det kan føre til at mange ikke vil ta bussen likevel. Vi håper det blir gunstige priser på metrobuss, spesielt for ungdom.

Er dette tilbudet noe de unge spesielt vil ha nytte av?

- Hver gang vi spør medlemmene våre om hva vi skal jobbe med, kommer alltid kollektivtilbud opp. Det er blant annet fordi mange ungdommer ikke kan kjøre selv, og trenger å komme seg til skolen.

I tillegg til metrobuss, hvilke andre tiltak mener du er viktige for å bedre kollektivtilbudet i Moss?

- Det er visse steder i Moss hvor det aldri går busser. Det tror jeg kommer til å bli vår sak etter jul. Det er folk som må bli igjen på skolen, fordi de ikke kommer seg hjem med en gang. Jeg tenker da særlig ut til Larkollen-regionen og visse steder på Jeløy. Vi har også diskutert Våler.

Hvilke andre fanesaker er viktige for Moss Natur og Ungdom? Jeg regner med dere har et standpunkt i saken om ny Oslofjord-kryssing?

- Det er nettopp det som er vår hovedsak for tida. Vi har et lite samarbeid med aksjonsgruppa på Jeløy, og vi skal arrangere et fakkeltog med dem i begynnelsen av januar, som blir avsluttet med et folkemøte. Vi ønsker å mobilisere folk og vise politikerne at mange bryr seg.

Hvordan er det å være lokallagsleder her i Moss?

- Vi har ikke så mange medlemmer som før, så det er litt tøft å være leder for tida, men det er i det minste bra å ha noe å jobbe med.

Har du ambisjoner om å fortsette innen Natur og Ungdom eller andre interesseorganisasjoner i framtida?

- Jeg har jo som mål å redde verden da, så jeg skal nok fortsette! Jeg har i hvert fall lyst til å gjøre en forskjell. Å være med i organisasjoner som NU synes jeg er en god måte å bidra på.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

- Jeg synes «Salvadoreña» var veldig fin. Den handler om ei jente som reiser fra krig og klarer å starte et nytt liv. Det gir meg tro på at alle kan bli reddet.

Hva gjør deg lykkelig?

- Da tenker jeg med en gang på mat, men det får du ikke lov til å skrive! Nei, det som egentlig gjør meg glad er å se andre være glade.

Hvem var din barndomshelt?

- Jeg ser fortsatt opp til den gamle lederen av Natur og Ungdom, Silje Lundberg.

Hva misliker du mest med deg selv?

- Jeg er egentlig ganske sjenert.

Hva gjør du når du skeier ut?

- Da hører jeg på Justin Bieber.

Hva er du villig til å gå i ­demonstrasjonstog for?

- Det er veldig mye. Bedre kollektivtrafikk, null gruveavfall i norske fjorder, menneskerettigheter og likestilling, bare for å nevne noe.

Er det noe du angrer på?

- Nei.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

- Nelson Mandela, hvis han fortsatt hadde levd. Han er en person som jeg alltid har sett opp til.