Dagfinn og kona Mona Enerly ble torsdag kveld kåret til Årets Larkolling under Larkolluka. Førstnevnte har vunnet priser før også. Her fra Idrettsgallaen i 2008, da han ble kåret til Årets forbilde.

Angrer på yoga-stunt

Navn i nyhetene med Dagfinn Enerly (44). Dagfinn og kona Mona Enerly ble torsdag kveld kåret til Årets Larkolling under Larkolluka. De fikk prisen for sitt engasjement i lokalsamfunnet.

Hvordan reagerte du da dere ble kåret?

– Det var overraskende, men veldig hyggelig. Å bli kåret til Årets Larkolling sammen med Mona, blant 1500-1600 mennesker, det hadde jeg ikke forventet. Den prisen henger høyt.

Hadde du trodd at dere kom til å bli utpekt som årets Larkolling?

– Nei, aldri. Men jeg må si at det er veldig hyggelig at folk setter pris på det vi gjør.

Hva betyr Larkollen for deg?

– Larkollen er et fantastisk sted. Jeg har bodd her i 13 år, og jeg kommer aldri til å flytte herfra. Nå kjenner jeg så mange mennesker her. Det er er også et trygt og godt sted for barna mine å vokse opp.

Hva synes du om Larkolluka?

– Jeg prøver å delta på Larkollukahvert år. Det er et fantastisk team som arrangerer uka, med aktiviter og arrangementer for både store og små. Alle i familien vår har veldig konkurranseinnstinkt, og det er derfor supergøy å være med på alle arrangementene. Det er viktig for oss å få med oss uka, så vi sørger alltid for å være hjemme den juli-uken Larkolluka arrangeres.

Er det noen du vil takke?

– Jeg må nesten takke juryen, som valgte oss ut blant så mange mennesker som bor her på Larkollen. Jeg vil også påpeke at jeg fikk prisen med min kone, Mona, som betyr utrolig mye for meg.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Jeg leser ikke bøker, så det må nesten være de to bøkene jeg har skrevet selv «Veien videre» og «Dagfinn Enerly». De har betydd mest for meg.

Hva gjør deg lykkelig?

– Familien og vennene mine gjør meg lykkelig. De passer på at dagen min er som den bør være.

Hvem var din barndomshelt?

– Som tidligere fotballspiller må jeg vel si at barndomshelten min var argentinske Maradona.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Jeg misliker det at jeg har fått en såkalt rullestolmage. Etter ulykken i 2005 har jeg måttet sitte rullestol, og ja, magen min har blåst seg opp.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Da drikker jeg en rusbrus, gjerne Smirnoff Ice.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Jeg er villig til å gå i demonstrasjonstog mot dop og narkotika. Dop og narkotika er altfor synlig på gatene, og er altfor enkelt å få tak i. Det er jeg mer enn villig til å gå i demontrasjonstog mot.

Er det noe du angrer på?

– Det er ikke så mye jeg angrer på, men jeg angrer faktisk på at jeg prøvde ut rullestol-yoga. Det endte til slutt med at jeg røyk korsbåndet.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Jeg ville helst stått sammen med kona min, Mona.