26 avisnavn i Moss siden 1833

Av Paul Norberg, tidligere redaktør i Moss Dagblad

Mens vi er inne i en tidsalder hvor omtrent all avisvirksomhet skal skje på nettet, har Dagsavisen gått motsatt vei. Det satses på papiraviser i flere lokalmiljøer, med bruk av gamle avisnavn. Som Fremtiden i Drammen, Rogalands Avis i Stavanger og Moss Dagblad her i vår egen by. Dagsavisen Moss Dagblad er det siste tilskudd til en rikholdig avisflora i Moss, en epoke som startet i 1833. Da fikk vi den første avisutgivelsen i Moss, en avis med velklingende navnet «Brevduen»; også kalt «Brevduen fra Moss». Avisen hadde monopol fram til 1839, da «Tilskueren» ble etablert. I første utgave av Brevduen ble samtlige abonnenter listet opp; 51 i tallet. Redaktører var K. Sivers og S.A.W. Hartmann, og disse to er de reelle pionerene i vår lokale avishistorie.

I dagens avisverden er det ideologiske grunnlaget i stor grad forlatt. Vi aner at Moss Avis fortsatt har en forkjærlighet for en konservativ politikk, og det er ikke fritt for at Dagsavisen Moss Dagblad heller i retning av de rødgrønne. Men ingen aviser kaller seg lenger partipolitiske, og alle tør å kritisere politikere fra alle hold. Med bakgrunn i ytringsfrihetens idealer er det artig å se at avisene allerede fra tidlig 1800-tall hadde ideologisk grunnlag. De tradisjonelle partiene var ikke stiftet da Tilskueren kom ut i 1839, men avisen definerte seg som et liberalt opposisjonsorgan. Da avisen skiftet navn i 1843 ble også formålsparagrafen endret til «konservativt organ for Moss og Omegn». Moss Tilskuer overlevde fram til 1960.

Det var særlig på 1870-tallet at det var en flora av aviser i mossedistriktet. Hele seks aviser så dagens lys i løpet av tiåret: Moss Tidende, Værlen, Almuebladet, Emissæren, Folkets Avis og Moss Avis. «Frisinnethet» var tydeligvis i skuddet, og både Værlen og Almuebladet brukte ordet «frisindet» i sine formålsparagrafer. Folkets Avis og Moss Tidende foreligger det lite informasjon om. Moss Avis ble stiftet i 1876 som et liberalt organ, i opposisjon til den konservative Moss Tilskuer. Boktrykker Martinius Georg Kildahl blir regnet som stifter av Moss Avis, i samarbeid med broren Thomas Nicolai. I 1890 overtok legendariske Bjørn Kristensen. Partipolitikken sto nå sterkt i Norge, og lokalt kom dette til uttrykk i sterke politiske stridigheter. I 1906 ble Moss Avis et organ for «Frisindete Venstre», men etter hvert dreide skruen mer i retning av de konservative, til avisen landet som et solid Høyre-organ. I 1895 kom for øvrig også en arbeideravis med navnet Moss Tidende på banen. Selv om navnet er det samme, er dette en helt annen avis enn Moss Tidende som ble en døgnflue midt på 1870-tallet. Den religiøse avisen Emissæren hadde også kort levetid.

Thomas og Martinius Kildahl var aktive, og i 1899 dukket Kildahlene opp igjen; denne gang med utgivelsen av Moss Blad. Dette var et «nyheds- og avertissementsblad for Moss og omegn». Moss Blad forsvant ganske tidlig, men nye aviser dukket opp. I 1904 ble venstreavisen Moss Aftenblad født. Den kom ut tre ganger i uka, og i 1906 omtalte avisen seg som «Arbeiderorgan for Moss og omegn». Senere ble det «Demokratisk arbeider- og Venstreblad». Et spesielt trekk ved denne avisen var de mange redaktørskiftene; 8 redaktører på 18 år.

Moss Dagblad er den avis som har skiftet navn flest ganger i vårt lokaldistrikt. Avisen het først Moss Socialdemokrat, og ble opprettet som et politisk organ for Moss Arbeiderparti. Dette navnet ble beholdt fram til 1923. På 1920-tallet var det sterk strid innad i Arbeiderpartiet, og dette førte til oppsplitting av lokalavisene. I 1920 var redaktør Arne Magnussen i Moss Socialdemokrat initiativtaker til opprettelsen av det som ble Ekstra-bladet; «et opposisjonspolitisk flygeblad», som Magnussen kalte det. I 1921 ble Ekstra-bladet overtatt av Moss Socialdemokratiske Parti, og skiftet i 1922 navn til Moss Arbeiderblad. I 1927 ble avisen ble døpt om til Moss og Omegns Arbeiderblad. Parallelt med denne utviklingen, utkom fortsatt Moss Socialdemokrat, som i 1923 skiftet navn til Folkets Blad. Etter flere år med opprivende politisk krangel mellom Moss Arbeiderparti og Moss Socialdemokratiske Parti, ble fløyene gjenforent i 1927. Da ble de enige om et felles avisprosjekt, og navnet ble Moss og Omegns Arbeiderblad, som kom ut fram til krigsutbruddet i 1940. Den ble nedlagt i september 1940, men Nasjonal Samling (NS) gjenopprettet avisen under navnet Folkets Blad, som eksisterte fram til 1941. Arbeideravisen i Moss kom deretter ikke ut før i 1945, da igjen med navnet Moss og Omegns Arbeiderblad. Samme år ble det et nytt navneskifte; Moss Arbeiderblad ble beholdt fram til 1957. Da ble det sammenslutning nordover til Akershus, og Moss og Follo Blad så dagens lys. Avisnavnet var et resultat av sammenslutningen mellom Moss Arbeiderblad og avisen Follo på Ski. Denne underlige varianten av en lokalavis varte kun i tre år. I 1960 var det klart for nytt navn: Moss Dagblad, som ble beholdt fram til nedleggelsen i 2009.

På 1930-tallet utkom noen mindre vellykkede avisprosjekter. Moss Morgenblad og Østfold Foretningsblad hadde relativt kort levetid. Det samme må sies om Senterpartiavisen Varna, som kom ut i perioden 1937-38. Fra 1960 til 2009 var det i realiteten Moss Avis og Moss Dagblad som dominerte mediebildet. Etter nedleggelsen av Moss Dagblad, fikk investoren Widar Salbuviks med seg tidligere Moss Dagblad-redaktør Ernst Rolf, og etablerte Moss Bymagasin. Høsten 2010 ble Moss Bymagasin solgt til Lundquist Media, og det ble navneendring til Byavisa Moss. De færreste hadde trodd at det ville komme nye papiraviser etter Byavisa, men den avisen du nå leser er faktisk det siste skudd på avisstammen i Moss, i et medieeventyr som startet for 181 år.