Nyheter

– Likestillingen er truet; still opp på 8. mars-feiringen i Moss

– Vi skal fylle Verket scene med 600 feminister; både menn og kvinner, på årets 8. mars-feiring, sier Lill Harriet Johansen og Hanne Luthen fra 8. mars-nettverk i Moss. De snakker samstemt når de gjelder målet for publikumsoppslutning.

Lill Harriet Johansen og Hanne Luthen kan fortelle om et storslagent og variert program, med mange unge kvinner på både Verket Scene og på House of Foundation.

Hovedtaler på Verket Scene blir Arbeiderpartiets nestleder Hadia Tajik. I tillegg skal de unge jentene Mah Noor Baig og Kristina Moen holde appell, og det samme skal nestleder i Østfold Natur og Ungdom, Sigrid Svendsen Opheim. Den iranske psykologen Nilou følger nøye med hva som skjer i hjemlandet, og blir også en av appellantene på Verket Scene. Det blir kulturelle innslag med Dyveke Kuløy og dansere fra Verzatile.

Og fjorårssuksessen med slampoesi blir fulgt opp. Denne gang med slampoet, aktivist og ikkebinære Frankie Rod.
8. mars-feiringen starter på House of Foundation, fortsetter med demonstrasjonstog til Verket Scene, der hovedarrangemenet går av stabelen. Og på kvelden blir det markering i Metodistkirken.

Likestilling og klima

– Hva er viktigst ved årets 8. mars-feiring?

– Likestilling og hvordan kvinner blir rammet av klimaendringene, svarer Lill Harriet.

– Hvorfor klima på en internasjonal kvinnedag?

– 8. mars-markeringen er internasjonal, og i et globalt perspektiv er de menneskeskapte klimaendringene den største utfordringen i verden i dag. Kvinner har fortsatt hovedansvaret for barn i de fleste land. Og når det blir mangel på rent vann og når jordbruket blir ødelagt, så skaper det store problemer for kvinner, som ofte er limet i familielivet. På 8. mars er det en utmerket anledning til å vise også denne type utslag av klimakrisa, mener de to kvinnene.

Tilbakeslag for likestilling

8. mars-nettverk i Moss består av en rekke enkeltstående kvinner og en del organisasjoner. Det er ingen politiske partier som forsøker å slå politisk mynt på feiringen, og ingen som kiver om å ha de mest «politisk korrekte» parolene. Medlemmer fra Soroptimistene, Kvinneforum og Husfliden deltar. Det samme gjør enkeltpersoner fra flere ulike partier. Metodistkirken har holdt på med 8. mars-markeringer i mer enn 25 år, og kveldsarrangementet hos metodistene inngår i feiringen av 8. mars i Moss.

– Denne bredden er spesiell for Moss, og vi tror at det er årsaken til at det er så stor oppslutning om arrangementene. I fjor var det full sal, med 600 mennesker på Verket Scene, og vi forventer like stor oppslutning i år. Vi håper også at det blir mange menn som møter opp. For kampen for likestilling kan ikke vinnes hvis ikke kvinner og menn står sammen om å få til endringer, sier Hanne Luthen.

– Dere nevner klima og likestilling som hovedsaker. Hvordan står det til med likestillingen i Norge og verden for øvrig?

Det er dessverre et tilbakeslag i global sammenheng.

– Hvorfor?

– Det korte svaret er nykonservatismen som har et oppsving og religion. Etter at Donald Trump ble president, har stadig flere stater vedtatt stramme lover som forbyr abort. Bare i 2019 var det åtte delstater vedtok slike lover. I Norge forsøkte KrF å få endret abortloven da partiet gikk inn i regjering med Frp og Høyre. I flere asiatiske og afrikanske land har religiøse ledere strammet inn kvinners rettigheter, og likestillingen har opplagt hatt et tilbakeslag. Og selv om likestillingen er kommet lenger i Norden enn i de fleste andre land, er det fortsatt slik at kvinner i gjennomsnitt kun tjener 87 prosent av den gjennomsnittlige mannslønningen i Norge, sier Hanne Luthen.

De fire bølgene

Lill Harriet Johansen og Hanne Luthen forteller at det innen feminismen snakkes om de fire bølgene.

Den første bølge startet i USA på 1840 og -50-tallet. Den ble båret fram både av borgelige kvinnesaksbevegelser  (liberalfeministisk) og arbeiderkvinnebevegelsen De borgelige kjempet for stemmerett, ytringsfrihet, eiendomsrett og arverett. Mens kvinnene i arbeiderbevegelsen opponerte mot den mannsdominansen. Kvinner hadde de dårligste arbeidsforhold og dårligst lønn. Dette kom i tillegg til arbeidsbyrden i hjemmet.

Den andre bølge

Andrebølgefeminismen beskriver den politiske kvinneaktivismen i perioden mellom 1960-tallet og 1980-tallet. Etter den annen verdenskrig ble det et tilbakeslag i likestillingsarbeidet. På 1950-tallet returnerte kvinnene til hjemmene. Men det begynte å endre seg i 1960-årene. Den feministiske forfatteren og aktivisten Carol Hanisc tok i bruk slagordet «det personlige er politisk», noe som nærmest ble et symbol for den andre feministbølgen. Med dette mente feministbevegelsen å avdekke sexistiske politiske strukturer ved å anerkjenne den kulturelle forskjellen mellom kjønn i det dagligdagse. Den andre bølgen erkjente at like rettigheter ikke nødvendigvis medførte et likestilt samfunn.

I Norge ble den andre bølgen representert med organisasjoner som Kvinnefronten, nyfeministene, Brød  og roser. Miljø og fredsbevegelser, vestresidebevegelser og kvinnebevegelsen preget disse årene. Det kom tydelige krav om reformer, slik at kvinner kunne kombinere barn og arbeid. Flere reformer ble gjennomført. For eksempel barnehageloven (1975), 18 ukers svangerskapspermisjon (1978), Lov om selvbestemt abort  (1978) og  Forbud mot kjønnsdiskriminerende reklame (1979). Bekjempelse av kvinneundertrykking sto sentralt.

Den tredje bølge 

Den startet ved inngangen til 1990-årene. Den tredje bølgen var en reaksjon på andrebølgefeminismens tro på felles-kvinnelige erfaringer, og et forsøk på å utfordre  definisjonen på kvinnelighet, som de følte gjaldt hvite kvinner i overklassen.Det var ikke noen sosiale bevegelser av den typen som preget andre bølge, ikke store reformer som ved de foregående. Men noe skjedde likevel. Selve feminismediskusjonene ble fornyet. Andre stemmer slapp til med andre spørsmål og perspektiver. Menn delok mer aktivt. Både kvinner utenfor de vestlige land, og kvinner med andre seksualiteter. Denne perioden ble mer idividualistisk ved at individet ble satt mer i sentrum enn kvinner som gruppe

Den fjerde bølge

Det er ikke nødvendigvis lett å peke på hvor den tredje bølgen slutter og den fjerde begynner. Men de siste 10-15 årene er represtative for den fjerde bølge. Mange peker på nye identitetskategorier og den stadig økende bruken av internett som mobiliseringsverktøy. Ny informasjonsteknolig og sosiale medier gitt vind i seilene for å mobilisere og dele kunnskap. Da president Donald Trump begynte å jobbe for å stramme inn på abortloven, gikk det 600 kvinnemarsjer i USA. I Norge var det store demonstasjoner med opp mot 10.000 deltaker på Youngstorget da regjeringen ville endre abortloven i Norge.

---

8. mars i Moss

  • Arrangementet starter på House of Foundation (HoF) klokka 14.00.
  • Kl. 16.00 går 8. mars-toget fra House Foundation til Verket Scene.
  • Der skal nestleder Hadia Tajik (Ap) være hovedtaler.
  • Flere unge kvinner holder appeller, og det blir flust med underholdningsinnslag.
  • Kl. 19.00 er det Gudstjeneste i Metodistkirken.

---

Mer fra Dagsavisen