Lærerne om tiden med hjemmeskole: Tre av fire mener de ikke har fulgt opp sårbare barn godt nok

Tre av fire lærere sier de ikke greide å følge opp sårbare elever godt nok da skolen var koronastengt. Samtidig har mange skoler manglet rutiner for hvordan læreren skulle kontakte foresatte til elever de ikke fikk tak i.

For å finne ut mer om hvordan Skole-Norge håndterte stengte skoler og hjemmeundervisning har NIFU, på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet, gjennomført en spørreundersøkelse blant tilsammen 3.100 skoleledere, skoleeiere og lærere i perioden 14. april til 8. mai. 

Et sentralt funn i undersøkelsen er at et klart flertall av lærerne sier de har opplevd større eller «mye større» arbeidsbelastning sammenlignet med en normalsituasjon. Men til tross for at lærerne sier de har jobbet mer enn noen gang, er det mye som tyder på at mange av de mest sårbare elevene ikke har fått den oppfølgingen de har krav på:

* Kun 27 prosent av grunnskolelærerne og 23 prosent av lærerne i den videregående skolen sier de klarer å følge opp sårbare elever. Andelen som svarer «delvis» på dette spørsmålet er høy i begge grupper.

* Hele 76 prosent av lærerne i den videregående skolen sier de bare delvis eller ikke i det hele tatt får til å følge opp hvordan hver enkelt elev har hatt det i tiden etter 12. mars.

Minst like alarmerende er det at:

* Lærere i videregående skole har også svart på spørsmål om individuelle opplæringsplaner (IOP) etter enkeltvedtak. På spørsmål om de greier å følge opp disse elevene, svarer bare 22 prosent et bekreftende «ja», mens 30 prosent svarer «delvis». Fem prosent svarer «nei».

* Samtidig har mange skoler manglet rutiner for hvordan læreren skulle kontakte foresatte til elever de ikke fikk tak i.

Nok en skyskraper i Oslo? Slik kan Oslo Spektrum bli (+)

– Elevene skal ikke lide

Barneombud Inga Bejer Engh reagerer slik på tallene i NIFU-rapporten:

– Undersøkelsen viser variasjoner i den oppfølgingen som sårbare elever har fått. Dette er noe jeg lenge har vært bekymret for. Nå er jeg opptatt av at vi må snakke om hvordan vi kan sette inn kompenserende tiltak slik at elever som ikke har fått god nok faglig og sosial oppfølging, blir fulgt opp på en god måte i tiden framover, sier barneombud Inga Bejer Engh til Dagsavisen.

På ett punkt er hunkrystallklar:

–  Elevene skal ikke bære konsekvensene av et mangefult opplæringstilbud. Jeg forventer at regjeringen og skoleeiere jobber med tiltak for å ta igjen tapt opplæring og forebygge frafall, sier Bejer Engh.

Hun mener det er viktig at skoleeierne snakker med elevene om hvordan koronakrisen har virket inn på dem.

–  Jeg mener også at skolene må involvere elevene i hvordan planleggingen av høstens opplæringstilbud skal være. Ungdommene kan sitte inne med andre erfaringer enn de voksne, understreker barneombud Inga Bejer Engh.

Leste du denne? Jonas (16) sitter ofte på rommet med lekser fra morgen til kveld

Frykter frafall, iverksetter tiltak

Kunnskapsminister Guri Melby kommenterer funnene i NIFUs rapport slik overfor Dagsavisen:

– Denne undersøkelsen bekrefter at skoler og lærere over hele landet har gjort en kjempeinnsats for å legge til rette for hjemmeundervisning. Samtidig blir jeg bekymret når et flertall av lærerne sier de har slitt med å følge opp sårbare elever, og at mange ikke har klart å få kontakt med enkeltelever, sier kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby, og legger til:

– Dette er nok sikkert utfordringer som eksisterer også i en normalsituasjon, men det kan jo ha blitt forsterket i perioden med hjemmeskole, sier kunnskapsministeren.

I perioden med hjemmeskole oppgir flertallet av lærerne at de har hatt jevnlig kontakt med elevene, og sier at de har klart å hjelpe dem med ting de lurer på i skolearbeidet.

Men undersøkelsen bekrefter altså særlige utfordringer for de sårbare elevene.

Selv om de fleste lærere mener de både har kartlagt og har god oversikt over hvor mange sårbare elever det er i klassene, viser NIFU-rapporten at det har skortet på oppfølgingen for mange av disse barna. Flere lærere forteller at de har fått hjelp av andre tjenester for å identifisere denne gruppen.

Situasjonen har vært særlig utfordrende for enkelte elever på videregående, spesielt på yrkesfag.

– Vi frykter at koronakrisen vil føre til at flere elever vil slite med å fullføre opplæringen. Derfor har regjeringen satt av 500 millioner kroner for at avgangselever som ikke fullfører denne våren, kan fortsette i videregående opplæring, og til tiltak for lærlinger, sier kunnskapsminister Guri Melby, som samtidig uttrykker tilfredshet over at ni av ti lærere sier de har fått bedre digital kompetanse i perioden.

Lærerleder: Mener ikke alle var godt nok forberedt

Ressurskrevende

Selv om flertallet av skolelederne og skoleeierne laget en plan for hvordan de skulle gjennomføre undervisningen etter 12. mars, svarer om lag 6 av 10 skoleledere at det har vært ressurskrevende. Både ledere og lærere melder at arbeidsbelastningen i perioden har vært høy.

På spørsmål om det er en svakhet ved NIFUs undersøkelse at elevene ikke er spurt, sier kunnskapsminister Guri Melby at hun selvsagt også vil undersøke hvordan elevene har opplevd skoletilbudet under koronautbruddet.

Kunnskapsministeren opplyser at det i den forbindelse er lyst ut fire nye forskningsprosjekter som skal se på hvordan koronapandemien har påvirket barnehage, grunnskole, videregående opplæring og høyere utdanning. 

– Her vil elevenes opplevelse av situasjonen mens skolene var stengt, hvilken betydning det har hatt for deres læring og trivsel og hvordan de har opplevd gjenåpningen, være noen av de aktuelle problemstillingene. Det er viktig at de som kjenner hvor skoen trykker også får sagt ifra om hvordan de har opplevd situasjonen, understreker kunnskapsminister Guri Melby.

Trenger mer kunnskap

Ifølge Utdanningsdirektoratet vil NIFU-rapporten være et viktig grunnlag for videre forskning og evaluering:

– Vi trenger mer kunnskap om hvordan opplæringen har blitt gjennomført mens skolene var stengt, og hvilken betydning det har hatt for elevenes læring og trivsel. Vi ønsker også mer kunnskap om hvordan dette har påvirket de sårbare barna og elevene, sier Hege Nilsen, direktør i Utdanningsdirektoratet.