Kvisvik våknet med et skrik i Kompani Lauritzen

Hvem: Raymond Kvisvik (45).
Hva: Tidligere fotballspiller.
Aktuell: En av de sju gjenværende deltakerne av totalt 14 i underholdningsserien Kompani Lauritzen på TV 2, ble i helgens episode utnevnt til ny korporal.

Dag Otto (Lauritzen, programleder) mente du virket ganske stolt da du ble utnevnt til korporal. Hva tenkte du egentlig?
– Det var moro, det er jo en liten fjær i hatten for å ha gjort en del ting riktig. Og stolt var jeg, men jeg trodde ikke det var så synlig. Det var godt gjort at han så det. Det var forresten litt av en episode, med nattest og en jevn batalje. Det var ikke eget rom som gledet meg mest med å bli korporal, for vi trivdes veldig godt sammen der inne. Og alle korporalene delte de små ekstra godene de fikk fylt opp kjøleskapet med.

Hva dukker først opp i hodet når du ser tilbake på Kompani Lauritzen nå?
– Bare positive ting. Jeg er stolt av å ha fått være med på et helt nytt program som er blitt så godt mottatt. Det skjønte vi tidlig der inne, at dette kunne bli bra TV.

Hva slags militærbakgrunn hadde du da du ble rekrutt på TV?
– Sesjon. Jeg ble dimittert allerede der på grunn av et hudeksem. Senere fikk jeg brev om at jeg var blitt vernepliktigreserve og at de skulle ringe hvis det ble krig. De ringte nå i september, men da for en helt annen type krig.

Uten å røpe sluttresultatet for seerne – hvilken opplevelse var den beste for deg i din tid på Setnesmoen?
– Selv om jeg foruten fotball og innebandy også har drevet med individuelle idretter som løping og langrenn, noe sikkert ikke alle vet, er jeg opptatt av å lykkes som lag. Så jeg må nesten svare nattesten vi var gjennom i den siste episoden som er sendt: Jevne kamper er alltid de deiligste å vinne, og den var sterk.

… og den verste?
– Etter tre dager i leiren, satte jeg meg plutselig opp i senga og skrek midt på natten. Jeg hadde krampe på alle sidene av begge lår samt i begge leggene. Det er kanskje de verste smertene jeg har opplevd. De andre lurte jo fælt på hva som gikk av meg, og det var ganske flaut. De ble vekket og trengte egentlig all søvn de kunne få. Jeg satt sånn i 10-12 minutter og prøvde å finne en balanse. Å tøye var jo håpløst da krampa satt over hele.

LES OGSÅ: Skole, helsetjenester og måten vi bor på: Slik tror ekspertene at koronakrisen vil påvirke oss (+)

Hva savnet du mest mens du var i uniform?
– Jeg er vant til telefon- og sms-kontakt i ett kjør, og å kunne lese aviser på telefonen når jeg vil. Så det var ganske tøft å bli fratatt den i tre dager. Etter hvert ble det egentlig litt deilig.

Hvilken ny lærdom derfra får du mest bruk for i det sivile liv?
– Jeg er fortsatt ikke så god til å strekke seng eller kneppe telt, men bedre evne til å pushe egne grenser  tror jeg vi alle har kommet ut av det med.

LES OGSÅ: Mossing gikk videre til finalen i Miss Norway

Hvilken bok har betydd mest for deg?
– Og jeg som er så dårlig på bøker! Jeg leste meg litt opp på soldathåndboka, kan jeg røpe.

Hva gjør deg lykkelig?
– At familie og andre mennesker har det bra, og å se folk smile og være positive.

Hvem var din barndomshelt?
– I fotball var det Maradona. Og som guttunge var nok A-lagsspillerne på Greåker minst like store helter for meg.

Hva misliker du mest ved deg selv?
– Jeg er ingen handyman.

Hva gjør du når du skeier ut?
– Det må bli god mat og noe godt å drikke – med gode venner.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?
– At toget skal gjennom vernet område på Greåker, blant annet fotballbanen. Ja til rett linje!

Er det noe du angrer på?
– Nei, jeg liker å se framover. Valgene tas, men man ville blitt gal om man skulle angre på alt man gjerne skulle gjort annerledes. Jeg velger å se løsningene i stedet for problemene.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?
– Azar Karadas. Det har jeg gjort før, og jeg har klaustrofobi. Heldigvis er den gorillaen der så sterk at han klarte å bryte opp dørene. Egentlig unngår jeg heiser, men den gangen var jeg tvunget til å ta heis i forbindelse med en bortekamp mot Rosenborg da Karadas og jeg begge spilte for Brann. Vi sto fast midt mellom to etasjer og jeg kom ut svett som en gris.

LES OGSÅ: – Kvinne i 70-årene kjørte fast sigarettransport over grensa for bekjente