Nyheter

Kultur som trekkplaster

– Potensielle innflyttere tenker på tre ting når de velger å flytte til en by: God tilgang på barnehager, skoler og kulturtilbud, sier kulturhusleder Terje Kinn.

På grunn av koronakrisen måtte Terje Kinn, kulturhusleder ved Moss Kulturhus, se seg nødt til å utsette det som skulle være det største jubileumsarrangementet, nemlig konserten med Sunde, Eggum, Sivertsen og KORK i Nesparken. Men kulturlivet tenker langsiktig, og målet er å utvikle kulturlivet i Moss til å bli en nasjonal tungvekter.

– Vi i kultursektoren prøver å se på byens kulturliv i sammenheng med byutviklinga. Det har vist seg at potensielle innflyttere tenker på tre ting når de velger å flytte til en by: God tilgang på barnehager, skoler og kulturtilbud. Derfor er det viktig at man tilrettelegger for et yrende kulturliv for å kunne lokke nye innflyttere til Moss, forteller Kinn.

Dette er en ambisjon som deles av både politikere og næringslivet.

Samarbeid er nøkkelen

Christian Larsen, kulturpolitisk talmann for Moss Arbeiderparti, skryter av kulturlivet i Moss:

– Vi kom på andreplass på landsbasis for vårt brede kulturliv et par år siden, bare slått av Bodø - som hadde fått et nytt kulturhus samme år. De siste årene er det mye som har blitt styrket, med renovering av Parkteatret, etablering av den nye scenen i Nesparken, skøyteisen ved Paviljongen på vinteren og lekeplassen ved kirken som milepæler. I tillegg er det masse som skjer på Verket Scene, sier Larsen.

Larsen, som selv har tett kontakt med de forskjellige aktørene i Moss' kulturliv, nevner at samarbeid er nøkkelen:

– Det er jobbes tett mellom kulturlivet og oss i kommunen. Dette henger kanskje sammen med at Moss er en forholdsvis liten, men helhetlig by, og dermed får man gode samarbeid. Alle aktørene arbeider sammen for å utvikle og opprettholde mangfoldet i kulturlivet i Moss, poengterer Larsen.

Christian Larsen, kulturpolitisk talsmann for Moss Arbeiderparti.

Er det forbedringspotensial? 

– Selv om vi har to fantastiske ungdomsteatre, er det ikke alle som får vært med. Det var i utgangspunktet et tredje ungdomsteater her i byen, og det er eventuelt nødvendig å gjenopprette dette, siden Teaterkråkene og APPLAUS har begrenset med plasser. Dessuten jobber vi videre med planen om å ha en dekning på 20 prosent på Kulturskolen. Per dags dato er tallet fem prosent, så her er det forbedringspotensial. Ellers er det fem fritidsklubber i Moss, og kommunen samarbeider med Moss Bibliotek og Kirkens Bymisjon for å øke tilbudet for ungdom på fritiden, svarer han.

Les også: Moss er best på kultur

En by i vekst

Det er ikke vanskelig å se at Moss er en by i utvikling. For øyeblikket pågår det store byggeprosjekter i flere deler av byen. For eksempel er den gamle Peterson-tomta på Verket en helt ny bydel, og det er fremdeles mange år til med bygging. Rosenvinge park er på vei til å fullføres, Skanem-tomta planlegges, og siste byggetrinn av Glassverk-tomta er snart ferdigstilt. Bare på Høyda er det, totalt sett, snakk om rundt 1300 nye boliger de neste årene.

I tillegg er en rekke andre store prosjekter, som Sjøhagen Brygge, underveis i både planlegging og gjennomføring – og flere mindre prosjekter rundt om i byen er på tegnebrettet.

Nå som den nye jernbanen snart er på plass, vil avstanden til hovedstaden reduseres ytterligere. Mange som er på jakt etter mer valuta for pengene, kommer til å se mot Moss fremfor det å prøve å kjøpe dyrt i Oslo. Drammen er et godt eksempel på dette: Mellom 2003 og 2019 vokste Drammen fra 56.444 til 68.933. Det er et snitt på nesten tusen nye innbyggere per år i løpet av en lengre tidsperiode.

Det er kanskje vanskelig å forestille seg en såpass rask vekst i Moss, men byen vokste netto med 315 innbyggere i 2019. Og det mangler, som nevnt, ikke på nye boligprosjekter. Ifølge prognoser fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) vil innbyggertallet i Moss øke fra dagens 49.341 til rundt 54.000 i 2030.

En mangfoldig by

Men for at Moss ikke bare skal bli en soveby, hvor de fleste av byens innbyggere jobber i Oslo, er det viktig å gjøre byen interessant for nye bedrifter. Kontorfellesskapet M:6 på Verket blir sett på som en framtidas arbeidsplass, med flere bedrifter som jobber i ulike bransjer samlet under ett tak. Langs Mosseelva vil også de gamle lokalene til Moss Bryggeri omgjøres til boliger og næringslokaler.

– Mange av de bedriftene som i dag er viktige aktører med mange arbeidsplasser i Mosseregionen fantes ikke her for noen få år siden. Vi kan nevne Aker Solutions, Wärtsilä, Europris, Direktoratet for Nødkommunikasjon, Gentian, Anicura og mange flere. Næringslivet er i stadig endring, og regionens tilbud på næringsarealer må tilpasse seg dette, sier Øivind Slangsvold, megler i Metra Næringsmegling.

Beliggenheten ved siden av fjorden, vestvendt, med store deler av Vansjø innenfor kommunegrensene, gjør byen meget attraktiv. Dessuten har byen et godt kunstmiljø, nasjonalt representert av Galleri F15.

De populære ungdomsteatergruppene APPLAUS og Teaterkråkene fyller årlig Parkteatret med kvalitetsteater. Nå er for øvrig byens storstue, Parkteatret, nyoppusset og Verket Scene vokser, som Larsen (Ap) nevnte. Det er stadig foredrag, revyshow, konserter og oppvisninger rundt om i Moss. Utelivet begynner også å bli mer varierert og robust, med et bredere spekter av steder enn på lenge.

Dette er utslagsgivende faktorer for unge Oslo-innbyggere i etableringsfasen som leter etter mer luft rundt seg og sine barn.

– Moss er en byregion som mange tror vil få en kraftig vekst i årene som kommer. For noen år siden var det bare innbitte Mossinger som drømte om dette. Etter hvert har Moss stadig oftere blitt benevnt i riksmedia som en av de «hotteste» vekstkommunene og som «det nye Drammen». Det er hovedsakelig to faktorer som bidrar til dette. Økt press og etterspørsel i Osloregionen gir et sterkt økende prisnivå der. Med sin geografiske nærhet og stadig bedre infrastruktur, med tilhørende forkortet reisetid, så fremstår Moss som et stadig bedre alternativ for folk som vurderer å flytte på seg. Denne trenden blir først synlig i boligmarkedet. Næringsetterspørselen kommer som regel sakte etter, forteller Slangsvold.

Og ønsket om å satse på kultur som trekkplaster gir gjenklang i næringslivet:

– Et rikholdig og variert boligtilbud, et spennende og mangfoldig kulturtilbud for alle, gode oppvekstsvilkår for barn og unge, og jobb- og karrieremuligheter for de voksne er viktige faktorer for å styrke en slik utvikling ytterligere, konstaterer Slangsvold.

Kultur i sentrum

Når den nye scenen ved Speiderhuset i Nesparken står ferdig om ikke lang tid, vil det gi muligheter til store konserter. Det blir også bygd infrastruktur som vil gjøre det langt enklere å rigge opp og ned for konserter.

– Denne scenen har potensial til å bli Moss' nye storstue. Som et naturlig atrium kan så mange som 10.000 mennesker samles her på én kveld. Dette kan bli byens utstillingsvindu, slik Nesparken var før i tida, nevner Trygve Nordby, prosjektleder for byjubileet.

Fra venstre: Haakon Sæther, Terje Kinn og Trygve Nordby.

Kultursektoren ønsker at byutviklinga skal gå hånd i hånd med byens kulturliv. Fra venstre: Håkon Sæther, Terje Kinn og Trygve Nordby. Foto: Peder Wehn 

Flere politikere har den siste tida uttalt at Nesparken er et område av byen som bør revitaliseres og brukes mer flittig:

– Nesparken er, som jeg ser det, en viktig del av Moss' byutvikling, og bør bli et satsningsområde, sier Sofie Thelin (Ap).

Kulturhuslederen er enig:

– Nesparken er en fantastisk park midt i byen, omkranset av Vansjø. Før i tida ble parken brukt til masse forskjellig, og det er akkurat dette vi prøver å oppnå med denne nye scenen. Dette skal bli et naturlig samlingspunkt for byens innbyggere, bli brukt til skoleoppvisninger og større konserter, som neste års utsatte jubileumskonsert med Sunde, Eggum, Sivertsen og KORK, påpeker Kinn.

Les også: Konserten med Sunde, Eggum, Sivertsen og KORK i Nesparken flyttes

Kinn legger til at en av styrkene til Moss' kulturliv er mangfoldet:

– Selv om jeg, som sjef for kulturhuset, vet at man må tjene penger på kultur for at det skal gå rundt, er jeg også bevisst på at man må prøve å ha et mangfold hvor ikke bare "mainstream" kunst blir framhevet. Det er de mer kreative som baner vei i utviklinga, noe som senere blir plukket opp av moderate kulturformidlere og deretter popularisert. Derfor er det så viktig å ta vare på hele spekteret, og dette skal vi på kulturhuset jobbe videre med, avslutter han.

Mer fra Dagsavisen