Knallmåling for miljøpartiene

MDG opplever rekordoppslutning og SV er større enn på mer enn ni år. De såkalte miljøpartiene vokser i skyggen av bompengeopprøret, mens Ap famler i blinde.

Av: Helge Rønning Birkelund / FriFagbevegelse

MDG får en oppslutning på hele 7,0 prosent på augustmålingen som Opinion har utført for FriFagbevegelse, Dagsavisen og Avisenes Nyhetsbyrå (ANB). Det er den høyeste oppslutningen partiet har hatt noensinne på Opinions partibarometer og mer enn dobling av resultatet ved stortingsvalget i 2017.

Hvis dette hadde vært valgresultatet ville partiet fått hele 13 stortingsrepresentanter mot dagens ene. Valgforsker ved Institutt for samfunnsforskning, Johannes Bergh, utelukker ikke at framgangen til bompengepartiene har gitt motsatt effekt for mange velgere.

– Bompengeopprøret setter fokus på klimatiltak og bompenger mer generelt. Mange velgere er frustrert over bompengene. Men det mobiliserer også på motsatt side og gir klima og miljø til en aktuell konfliktlinje i politikken. Paradoksalt kan bompengeopprøret også mobilisere klimavelgere fordi det aktualiserer de sakene som miljøpartiene er opptatt av, sier Johannes Bergh til FriFagbevegelse.

Les også: Slik vil de presse Stortinget til Ullevål-omkamp (Dagsavisen+)

– Setter miljøet først

Nasjonal talsperson i MDG, Arild Hermstad, er selvsagt storfornøyd.

– Det er en god måling for miljøet og en knallmåling for MDG. Dette viser at nordmenn forstår at man trenger et parti som setter miljøet og mennesker først. Der vi har makt holder vi det vi lover og folk ser at ekte miljøpolitikk virker, sier han til FriFagbevegelse.

– Vi har klart å vise at vi har de beste svarene på klimakrisen. Og så er vi en tydelig stemme for å stoppe ødeleggelsene av naturen, legger han til.

– Valget handler om framtiden til de unge. Derfor strømmer også mange av de unge til oss. Politikken bestemmer mye om hvordan verden skal se ut. Vi opplever et stemningsskifte i politikken, mener Arild Hermstad.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Et tydelig parti

SV lukter nesten på 10-tallet. Med 8,8 prosent har partiet den høyeste oppslutningen siden april 2010 og puster faktisk Frp i nakken.

– Dette er fantastiske tall i begynnelsen av valgkampen. Årsaken til at vi gjør det så bra, er at vi er det tydeligste partiet i to saker som mange er opptatt av. Klimapolitikken og økende ulikhet i makt og rikdom. Det er stor folkelig uro både over forskjells-Norge og over klimakrisen. Derfor gjør de partiene som er opptatt av dette det bra. Folket beveger seg i retning venstresiden og i retning grønn politikk. Og et reflekterer også de to store spørsmålene i vår tid. Hvordan stoppe ulikhetene og hvordan stoppe klimakrisen, sier SV-leder Audun Lysbakken til FriFagbevegelse.

Samtidig faller Senterpartiet ned til 14,6 prosent, men er større enn Frp på den sjuende målingen på rad. Samtidig har partiet fortsatt den høyeste lojaliteten, sammen med MDG.

– Vi får en maktforskyvning fra to store partier til mange mellomstore?

– Det er ingen som har krav på høy oppslutning. Politiske partier må ha svar på de viktigste sakene i tiden. Mange opplever at de største partiene ikke har det. Det forstår jeg godt. Vi er mye tydeligere både på klima og forskjeller, mener Audun Lysbakken.

– Det gjør at vi vokser. Dette er en kraftig beskjed til regjeringspartiene om at den kursen de står for er upopulær. Regjeringen prioriterer de rikeste og den økonomiske eliten og er handlingslammet i klimapolitikken, mener SV-lederen.

Les også: Her er lista over avgifter og kutt som rammer arbeidsfolk

Ap-krisen fortsetter

For Arbeiderpartiet er det ingen lysning. Partiet faller på tredje måling på rad. Siden februar i 2019 har partiet falt hele seks prosentpoeng i oppslutning.

Sammen med Frp lekker Arbeiderpartiet mest til gruppen andre partier, inkludert «Nei til mer bompenger». De to partiene har også den samme lave velgerlojaliteten og velgere som har satt seg på benken.

Arbeiderpartiet er nå jevnstort med Høyre, som har den største prosentvise framgangen i august.

Bergh påpeker at Arbeiderpartiet først og fremst taper velgere til de andre rødgrønne partiene.

– Vi ser en fragmentering på rød-grønn side. SV og MDG gjør det bra og tar velgere fra Ap. Det samme med Senterpartiet. Velgerne velger seg partier med en tydeligere profil på bestemte saksområder, sier Johannes Bergh,

– Arbeiderpartiet lykkes ikke med å mobilisere på rødgrønn side, poengterer han.

– Det er for så vidt en liten endring fra forrige måling i juni, men sett over et lengre perspektiv er det et dårlig resultat for Arbeiderpartiet, påpeker han.

Rødt går litt tilbake, men ikke dramatisk. Fremskrittspartiet er ikke målt lavere siden november i 2016.

De to regjeringspartiene KrF og Venstre har begge en liten framgang, men ikke nok til å havne over sperregrensen og har fortsatt svært liten velgerlojalitet.

«Nei til mer bompenger» er faktisk nærmere sperregrensen enn både KrF og Venstre.

Med til sammen 84 mandater er de tre rødgrønne partiene på bakgrunn av denne målingen avhengig av støtte fra Rødt og/eller MDG for å sikre flertall på Stortinget. Samtidig hadde dagens flertallsregjering kun fått 62 mandater på Stortinget.

Partienes oppslutning (endring fra juni i parentes):

* Ap: 22,2 prosent (- 0,8)

* Høyre: 22,1 prosent (+ 3,0)

* Frp: 10,1 prosent (- 1,3)

* Sp: 14,6 prosent (- 2,4)

* SV: 8,8 prosent (+ 2,3)

* Venstre: 3,1 prosent (+ 0,3)

* KrF: 3,2 prosent (+ 0,6)

* MDG: 7,0 prosent (+ 0,5)

* Rødt: 5,2 prosent (- 1,8)

* Andre (inkludert FNB): 3,7 prosent (- 0,5)

* FNB: 1,4 prosent (-)

* Andre: 2,4 (-)

(FriFagbevegelse)

 

Om målingen

* Barometeret er basert på 960 telefonintervjuer i perioden mellom 30. juli og 5. august. 69 prosent har avgitt svar om partipreferanse om hvilket parti de ville stemme på hvis det var Stortingsvalg.

* Feilmarginen ligger mellom 3,2 prosent for de to største partiene og 1,2 prosent for det minste.