Navn i nyhetene

– Kastrering, kastrering, kastrering!

Det er fellesferie. Tid for en pust i bakken, lange sommerkvelder og en tur til dyrlegen for å kastrere katten din. Solgun Øvereng i Dyrebeskyttelsen Norge Fredrikstad og omegn er lei av kjæledyrdumping.

Bilde 1 av 2

Hvem: Solgun Øvereng

Hva: Leder for Dyrebeskyttelsen Norge Fredrikstad og omegn

Hvorfor: Sommerferien er høysesong for kjæledyrdumping

Det er sommer, det er ferie, og det er tid for å dumpe kjæledyrene sine?

– Ja..

Hvorfor gjør folk det?

– Si det. Det er en lettvint løsning. Katter og kaniner er det lett å få tak i på Finn og fra privatpersoner. Og alt som er lett tilgjengelig, det er det lett å kvitte seg med. Siden vi ikke har noe krav om id-merking, får vi ikke sporet opp eierne. Det får ikke konsekvenser for noen, annet enn for dyra. Vi hadde håpa på et pålegg om id-merking av spesielt katter, men det ble nedstemt i år også. Da er det en gang sånn at det er frivillige som får ansvaret for hjemløse dyr, og det er det som er så tungt.

Har flere skaffet seg kjæledyr under koronatiden?

– Ja, det vil jeg nok tro. Både hund og katt. Jeg håper at det er gjennomtenkte handlinger, men jeg er redd det kan få litt konsekvenser nå i etterkant.

Det ser ut til at det er flest katter hos dere, hva er grunnen til det?

– Hunder i Norge har på en måte et rettsvern, eller hva jeg skal kalle det. Finner du en hund gående langs gata alene, så kommer politiet eller falken og henter den. Folk tar ansvar, og tar hunden i sikkerhet. Sånn er det ikke med katter. Katter har fremdeles ikke samme verdi som det hunder har. Det er å øke verdien på katten som gjelder.

Hvordan kan vi øke verdien da?

– For det første må vi ha id-merking av dyra, også må vi slutte å gi dem bort gratis.Og helst kastrere dem før man selger dem også, sånn som vi gjør. Kastrering, kastrering, kastrering! Vi fant en kattunge i helga, som vi brukte nesten fem timer på å hente inn. Vi må ha en slutt på at det er frivillige som tar ansvaret for hjemløse dyr. Vi må ha inn et statlig organ, for vi får hverken betalt eller har myndighet til å gripe inn. Vi blir en hvilepute.

Hva er ditt råd til dem som vurderer å skaffe seg kjæledyr? Er jo en forelder eller to som har opplevd kjæledyrspress fra ungene sine..

– Det første man må tenke på, om det er hund eller katt, så lever dyret lenge. En katt kan leve i 20 år. Og man kan ikke legge  ansvaret på barna, det er de voksne som har ansvaret. Med katt er det id-merking og kastrering som gjelder. Ellers er det et kjempeansvar å få dyr! Man må lese seg opp og få kunnskap om dem. Kaniner for eksempel, som sitter i trange bur. Som får forkrøpla skjelett og mister kjernemuskulaturen. De lider i stillhet i mange hjem rundt omkring.

Hvilken bok har gjort størst inntrykk på deg?

– Det må være "En gatekatt ved navn Bob", det! Den har tatt hjertet mitt.

Hva gjør deg lykkelig?

– Nå er jeg jo jeg veldig involvert i dyrebeskyttelsen, men det som gjør meg lykkelig er en dag uten å få beskjed om en hjemløs katt eller kanin som trenger hjelp. Men det er også når jeg kan hjelpe de som trenger det.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Drikker kald vin på verandaen. Hehe!

Er det noe du angrer på?

– Nei. Det er ikke noe jeg angrer på. Det har jeg tenkt på mange ganger. Det som er gjort, det er gjort, så får man heller lære av feila.

Hvilken superkraft skulle du ønske du hadde?

– Det var litt av et spørsmål. Noen ganger skulle jeg ønske at kunne lese tanker.

Er du ikke redd du skulle hørt noe du egentlig ville vært foruten?

– Jeg skulle hatt en sånn knapp. Sånn at dyrene kunne fortalt meg historien sin, det er det eneste jeg kunne ønska meg. Man har så utrolig mange spørsmål man ikke får svar på.

Å, sånn. Det var rett og slett nydelig! Hvem var din barndomshelt, da?

– Tror det var Pippi Langstrømpe, altså.

Hvorfor det?

– Hun var så uredd og omtenksom. Og litt gal, og gjorde som hun ville.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for?

– Det som jeg alltid går i demonstrasjonstog for, føler jeg. Dyra. Jeg har brent for dyra siden jeg kunne gå. Jeg ser ingen endring, så da må man kjempe videre.

Hvilke tre personligheter ville du invitert til middag?

– Tja. Den var litt verre. Jeg skulle gjerne hatt Erna rundt bordet, men da skulle jeg kanskje hatt henne der alene. Er mye jeg skulle fortalt henne. Men Brigitte Bardot, en filmhelt og stor dyrevernsforkjemper, hun kunne vært med. Og Mette Kvaling, nestlederen i Dyrebeskyttelsen Fredrikstad og Omegn. Da hadde vi fått en bra og lang samtale rundt middagsbordet.

Mer fra Dagsavisen