Insekter kravler seg sakte inn i den norske kosten

Norges første larvebrød solgte over all forventning. Vafler med larvemel har fått tommel opp. Larver er utsolgt på Østlandet og spås å bli «den nye sushien».

Norges eneste produsent av insekter til menneskeføde, Larveriet på Voss, har i år testet flere produkter og har flere på vei.

– Samlet sett slo nok larvebrødet best an, og bredest, siden det er lavterskel for «insekt-debutanter» å smake når insektene er usynlige. Samtidig ble vi overrasket over at larvesnacks har vært så populært, sier larvegründer Marie Rødsten Sagen til NTB.

Butikkene på Østlandet er for tiden utsolgt for produktene de har i dag: Larvesnacks naturell, med chilismak og larver i løsvekt.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Unge er positive

I sommer prøvde Smarthotel insekter som mat, med larvevafler servert i Tromsø, Hammerfest, Sandnes og Oslo. I Hammerfest fikk hele 700 personer smake på én helg. Denne uka var det gode tilbakemeldinger på vaflene som ble servert til forbipasserende i St. Olavs gate i Oslo.

Erfaringen er at barn og unge generelt er mer åpne for nye ting, inkludert insekter som mat. Larvebrødet solgte for eksempel godt til barnehager og skoler i forbindelse med temaet «framtidens mat».

– Samtidig er vår erfaring at initiell skepsis fort går over til begeistring for folk i alle aldre, også pensjonister. En viktig faktor er settingen insektene blir presentert i, og hvis flere smaker, blir stort sett alle med, sier Sagen.

Les også: Skal det være en larve?

Norge satser

Men poenget er ikke å få noen til å smake på noe bare for å få et grøss. Det skal likes og bli en naturlig del av kosten, noe FN sa i 2013 er en nødvendighet for verdens befolkning om det skal bli nok mat til alle på en bærekraftig måte i 2050. På verdensbasis har insekter til menneskeføde tatt av de siste fem årene, og Norge er på gli.

I store deler av EU var det fremdeles ulovlig å produsere insekter til menneskemat i fjor, ifølge en oversikt fra Entonation. Norge har hatt egne regler og fulgt med på utviklingen i EU, og mandag 14. oktober bevilget Hedmark fylkeskommune 750.000 kroner til det internasjonale prosjektet KLIPP (Klimasmart proteinproduksjon). Det skal se på mulighetene for storskalaproduksjon av insekter til menneskemat og dyrefôr i Skandinavia for det europeiske markedet.

I begrunnelsen for støtten påpekes det at nye lover i EU fører til at flere insektarter vil bli godkjent som mat i nær framtid, og det vil åpne opp for et voksende marked for spiselige insekter.

Kronprinsesse Mette-Marit og kronprins Haakon pirket i larver og gresshopper på visningen «Uten insekter – ingen mat» i 2017, men nektet å smake da de besøkte Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) på Ås. Kronprinsen smakte pliktskyldigst på en brownie med innbakte melbiller og larver til pynt.
Foto: Lise Åserud / NTB scanpix Kronprinsesse Mette-Marit og kronprins Haakon pirket i larver og gresshopper på visningen «Uten insekter – ingen mat» i 2017. ARKIVFOTO: Lise Åserud / NTB Scanpix

Drømmen om IKEA

Marie Rødsten Sagen i Larveriet minner om at mange delikatesser, som sushi, startet som uglesett fattigmannsføde. Larveriet jobber nå med larveøl, -ost og -sjokolade. Meny og Bakehuset vurderer å reintrodusere brødet og utvide salget nasjonalt.

– Selvfølgelig er det en kulturell barriere der som vil ta årevis å bryte ned, men samtidig så er det kun det – kulturelt, sier Rødsten Sagen.

KLIPP-prosjektet i Hedmark samarbeider med svenskene, og IKEA har allerede utviklet burgere og kjøttboller med insekter i samarbeid med Space 10 , men foreløpig ikke introdusert dem for salg. Det kan Larveriet tenke seg å bli med på.

– På sikt vil vi veldig gjerne samarbeide med svenskene om å revolusjonere kjøttbollene deres, sier Sagen. (NTB)

Le også: Vil «redde verden» med larver