Høyvekta, Torvgården og levende film

Av: Kjell Henriksen

I Moss Hotels lokaler kunne publikum møte fram for å se levende bilder i en forestilling som varte 90 minutter. I tillegg viste arrangøren en verdensberømt bildeserie om alkoholismens ofre; en serie som hørte til de beste i sitt slag og i teknisk henseende lå langt foran "Nordisk Biografs" siste serie om "Jesu Liv". Også en stor "Electrobiograph" besøkte kjøpstaden. Bildene "fremkaldes ved elektrisk Belysning", et poeng som burde gå hjem hos tilskuere i en by som ennå ikke hadde fått etablert elektrisitetsverk.

Flere ganger fikk Moss besøk av omreisende selskaper som fra flimrende fremvisere underholdt med alt fra hanekamper til annen idrett, men også med serier av større krigsbegivenheter, som bombardementet på Port Arthur i Mandsjuria og den fransk-tyske Krig. Moss hadde ennå ingen faste kinematografer, men det første permanente lokalet i hovedstaden, Kinematograftheatret, åpnet i 1904.

Kultur på Kubberød gård

På vårparten 1907 startet National Kinematograf i Jeløygaten 1, og i oktober fikk Moss sin tredje kino da Johan Widnæs åpnet Grand Kinematograf i Moss Hotels festivitetssal. Tilreisende underholdere innen kunstens verden musikere og sangere opptrådte i Moss Hotels festivitetssal. Men et annet sted ble også en del benyttet i sommerhalvåret: "Udflugtsstedet" Kubberød på Jeløy. Chr. Brynildsen fra Moss kjøpte stedet av admiral Christian Sparre året før. Den overtatte eiendommen omfattet 15 mål hage og fine alleer.

Kjendistreff på Jeløy

Flere kjente artister underholdt på Kubberød, deriblant "Skuespiller G.O. Bjørnson" med luttakkompagnement. Dette må ha vært Gina Oselio Bjørnson (1858-1937), svigerdatter til Bjørnstjerne Bjørnson. Hun var sopran og hadde en vakker stemme.

En av landets mer kjente skuespillere, Bernt Johannessen fra Nationaltheatret, opptrådte i Moss Hotel til glimrende kritikker, men få tilskuere. Da han dagen etter leste sine muntre historier, eventyr og skrøner på Kubberød, møtte 100 personer fram som moret seg høylydt samtidig som de "syntes at befinde sig særdeles vel i Kubberøds høiloftede Stuer og ude i Parken". Og "Hr. Brynildsen holder rimelige Priser og god Betjening". Brynildsen var avhengig av at folk møtte fram ute på Jeløy, og det er ganske naturlig at han reagerte da byens innbyggere en vårdag kunne lese i lokalavisene at all ferdsel over eiendommene Alby, Reier og Kubberød var forbudt. Overtredelse ville bli anmeldt. Det fikk da være grenser. Eieren av Reier hadde da ingen rett til å nekte folk adgang til Kubberød!

Flyttet høyvekta

Torvgården var ferdig oppført i 1903. Gården var byens største, og også den største leiegård i hele Smaalenene. I begynnelsen av 1904 avsluttet takstmenn verdivurderingen av eiendommen, som ble satt til en branntakst på kr 204.840 og en verditakst på kr 215.000. En konsekvens av oppførelsen var at byens berømmelige høyvekt måtte flyttes noen meter nærmere Nedre Torv til den adresse som senere ble ommatrikulert til Torvgaten 1. "Høyvekta" holdt til på sin nye plass i mange år helt til byens handelstorv flyttet til plassen bak kirken i september 1962, og A/S Sentrumsbygg tok i bruk området. Dermed måtte byvekta rives, og byveier-embetet forsvant med vekten.

Midt på Torvet, mellom Moss Privatbanks lokaler og Huitfeldtgården, lå for øvrig en aviskiosk. Etter at Torvgården var oppført og byvekten flyttet, lå den ensom tilbake. Byens myndigheter vedtok da å flytte kiosken til hjørnet av parken mot Moss Hotel. Ifølge samtidige beretninger virket den ikke nettopp forskjønnende på sine nye omgivelser.

Blomstring i sentrum

Karen Bratlies fotografiske atelier flyttet til Torvgården i mars. Bratli kom til Moss 1. juni 1891, etter ti år hos fotograf Nyblin i Kristiania og overtok "den af Hr. Dahl drevne Forretning". Denne J. Dahl hadde ikke vært lenge i Moss han åpnet sin forretning i november 1890 i overrettssakfører G. Huitfeldts gård ved Torvet. K. Bratlies etterfølger var for øvrig Heinrich Adolf Christel Theodor Bachmann, en fotograf som holdt det gående helt fram til 1950 og som har gitt oss mange minner gjennom 40 års aktivitet.

I mai fikk Torvgården nok en ny forretning. Urmaker Adolf Nilsson hadde i en rekke år arbeidet som i flere av hovedstadens største urmakerbutikker, i tillegg til at han hadde fått beste karakter for utførelse av svenneprøver. Nilssons forretningsidé var skikkelig behandling av kunder og lave priser. Eksempelvis solgte han lomme- og stueur minst 20 prosent lavere enn urmakerne i Kristiania gjorde. Og han hadde naturligvis laveste priser på vekkerklokker, urkjeder, briller og lorgnetter. I juni åpnet Søstrene Løken sin "Industri- og Legetøi-Forretning" i Torvgaarden, samtidig som deres syetablissement flyttet fra Værlegata og etablerte seg samme sted.

Torvgården på tvangsauksjon

Men Torvgården selv gikk til tvangsauksjon mot slutten av året. Kjøpmann Peder Ludvigsen hadde høyeste bud på kr 102.000 ved første gangs utlysning, mens advokat Axel Scheel stoppet på kr 100.000 på vegne av Moss Haandværks- og Industriforening. Sistnevnte forening la på kr 6.000 og fikk foreløpig tilslag ved andre gangs tvangsauksjon. Men først etter tredje gangs tvangsauksjon (i 1905) og til en pris av kr 109.000 var eiendommen Moss Haandværks- og Industriforenings. Bakgrunnen for kjøpet var at grosserer Otto Svae, som oppførte Torv-gården, hadde store økonomiske vanskeligheter og gikk senere konkurs. Haandværkerforeningen hadde pant i bygget og vurderte sikkerheten som så dårlig at den da valgte å kjøpe eiendommen på tvangsauksjon.

I neste artikkel, som publiseres lørdag 18. april, blir det mer om industrivirksomheten, arbeidet til Moss Sanitetsforening, telefonsentralen i byen og litt om småbykriminaliteten i Moss.