Høyskolekolleger slakter smilefjesmetoden i innlegg

Det har stormet etter at Dagsavisen satte søkelyset på bruken av sure- og smilefjes for å kartlegge små barn helt ned i fire-femårs alderen.

I et oppsiktsvekkende innlegg går nå både nåværende og tidligere høyskolekolleger av forskerteamet med professor Thomas Nordahl i spissen, langt i å refse egne kolleger for måten sure- og smilefjesmetoden gjennomføre og brukes på.

Innlegget er samtidig et angrep på forsknings- og utviklingsprosjektene smilefjeskartleggingen inngår i – og som Høgskolen i Innlandet (HINN) tjener penger på å selge til skoleeiere over hele landet.

[ Barnepsykiatere: Sammenlikner kartleggingen med barnemishandling (+) ]

«Enkle svar»

De skriver:

«Hvis det virkelig er barns subjektive opplevelse av sin hverdag vi ønsker å forstå, er denne type undersøkelse et feilspor».

Ifølge gruppen som står bak innlegget handler problemene om flere forhold; så som etikk og metode. Men kritikken stopper ikke der: «Det handler også helt overordnet om verdimessige og vitenskapsteoretiske begrunnelser for forskning og hva forskningen bør bidra med» står det videre å lese.

Ifølge de HINN-ansatte er smilefjeskartleggingen uttrykk for en forskningsmessig tradisjon som etter hvert har fått stort politisk gjennomslag:

«Undersøkelsene gir enkle svar på komplekse forhold. De gir inntrykk av å avdekke virkeligheten, mens det vi står overfor er en konstruksjon tilpasset en tiltakstenkning hvor forskning og kommersielle interesser lever i usunn sameksistens», heter det i innlegget.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

«Profesjonell uro»

Forfatterne bak innlegget uttrykker det de kaller en «profesjonell uro» og viser til hvordan den pågående debatten om smilefjes-undersøkelser av barn har skapt sterke reaksjoner både blant foreldre, lærere og fagfolk:

«Som forskere og lærere innen pedagogikk og samfunnsfag ved Høgskolen i Innlandet, deler vi denne uroen når slike kartleggingsmetoder også tas i bruk i skolen, særlig i de yngste klassene» skriver de ansatte.

I innlegget vises det også til de to psykiaterne som i Dagsavisen betegnet kartleggingen som strukturell mobbing og barnemishandling:

«Det er ikke noe som bør avfeies med påstander om manglende innsikt i kartleggingens intensjoner og anvendelse, slik Thomas Nordahl gjør», heter det i innlegget.

Teksten er signert med fullt navn av 17 lærerne, forskere og to tidligere ansatte ved HINN.

Sju av dem ansatt ved Fakultet for lærerutdanning og pedagogikk, der også professor Nordahl og hans team tilhører. Resten hovedsakelig fra Fakultet for helse- og sosialvitenskap.

Ifølge innlegget kan kartleggingen ikke forsvares:

«Dette er ikke en kartlegging til barns beste, men et uttrykk for konkurransesamfunnets behov for å kartlegge befolkningens potensial for mer veltilpassede og prestasjonsorienterte individer. Den bidrar ikke til kvalitativt god, opplyst barnehage- og skoleutvikling, som virkelig tar barn og unges livsverden på alvor» mener Nordahls kolleger på HINN.

Kommentar: Er du sikker på at du er god nok, lille venn?

Vil bli universitet

Kathrine Skretting er rektor ved Høgskolen i Innlandet. Hun bekrefter overfor Dagsavisen at hun ikke har lest selve innlegget, men har vært kjent med at det ville komme.

– Faglige diskusjoner er bra. Det er en ærlig sak å diskutere metoder, teorier, forskningsetikk og prosjektkvalitet. Man har ofte ulike oppfatninger om styrker og svakheter når det gjelder forskning, sier Skretting.

– Hva tenker du om at høyskoleansatte i sterke ordelag kritiserer kollegers arbeid på denne måten?

– Jeg vet ikke noe om eventuelle sterke ordelag. Thomas Nordahl er en erfaren forsker. Han har vært driftig og nytenkende i mange år. Som profilert forsker må du tåle kritikk. Men kritiske diskusjoner, ikke minst mellom kolleger, bør alltid være faglig fundert og fullt ut saklige, sier Kathrine Skretting til Dagsavisen.

Høgskolen i Innlandet er for tida under vurdering hos NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen), for å få status som universitet. På spørsmål om kritikken rundt kartleggingen kan påvirke prosessen, svarer Skretting: – Nei, jeg tenker ikke at denne saken vil ha innvirkning på universitetsprosessen. Diskusjonen om skoleforskningen har kommet opp nå, men de to sakene har ikke noe med hverandre å gjøre, fastslår rektor Kathrine Skretting på HINN.

Debatt: Et rop om hjelp fra en skolemamma

Ingen kommentar

Dagsavisen har gitt professor Thomas Nordahl anledning til å svare på den fremsatte kritikken. I en sms til Dagsavisen skriver han:

«Jeg tror ikke at jeg skal kommentere hva mine kolleger mener. Jeg var kjent med at det kommer et innlegg. Thomas».

I en tidligere sak om kartleggingen sa Nordahl til Dagsavisen at barn har uttrykt at de har satt pris på å bli spurt, og at de opplever å bli tatt på alvor og gis anledning til medvirkning gjennom smilefjesundersøkelsen.

Dette er saken

• Den 20. januar publiserte Dagsavisen en sak om hvordan tusenvis av norske barn både i småskolen (1.-4. trinn) og barnehagen er kartlagt ved at barna skal evaluere seg selv ved hjelp av sure- og smilefjes.
• Ifølge forskerne ved Høgskolen i Innlandet skal kartleggingen, som brukes til skoleutvikling rundt om i landet, øke lærernes kompetanse og føre til mer faglig og sosial læring hos elevene.
• Lærerprofesjonens etiske råd Norge mener flere spørsmål kan virke krenkende og utvikle barnets selvfølelse i negativ retning.
• Professor Thomas Nordahl avviser kritikken, og mener barna opplever å bli tatt på alvor og gis anledning til medvirkning.
• To av landets fremste fagfolk på barns psykiske helse; overlege Stein Førde og professor Trond H. Diseth, mener denne bruken av surefjes er en form for barnemishandling og kaller massekartleggingen for strukturell mobbing.
• Før helgen sa kunnskapsminister
• Trine Skei Grande (V) sa til Dagsavisen at departementet nå jobber for «å lage en undersøkelse som vi kan gå god for overfor norske skoler». Utdannings­direktoratet har fått i oppdrag å utrede saken. Utredningen er ventet i høst.